fredag 22. oktober 2021

Om folder, plissering og 3D-søm

Du har sikkert hørt om Origami, den japanske papir-brettekunsten. Men jeg lover deg japanere er utrolig flinke til å brette alt annet også! Hvis du har sett den intrikate japanske måten om å pakke inn gaver med papir kan du nesten ikke la være å prøve selv. Og den japanske måten å brette T-skjorter på, vel, jeg kan bare si, se selv...

Japansk metode for å brette t-skjorter

Folder, eller plisse-er (fra de franske ordet å brette) har vært brukt i klesdesign omtrent siden det finnes klær. Stoffolder kan være et funksjonelt element, for eksempel fordi man får mer bevegelsesfrihet. Tenk for eksempel på et foldeskjørt sammenlignet med et A-skjørt. Men ofte er folder et designelement. I tillegg bruker man betydelig mer stoff for et plagg med folder, så klær med plissering har har også alltid vært et tegn på velstand.

Bilde: Hvem kjenner ikke dette ikoniske bilde av Marilyn Monroe. Her har hun på seg en kjole med vid plissert skjørtdel.

                                                         


For noen år siden sydde jeg en japansk skoleuniform til datteren min. Dette var noe hun hadde ønsket seg lenge. Foldeskjørtet sydde jeg av et gabardine-stoff som jeg sendte til plissering hos en dame som heter Ruth Haus. Dette er ikke et håndverk så veldig mange kan lengre, og jeg vet faktisk ikke om Ruth Haus fortsatt jobber med dette. 

Den klassiske måten å plissere på er å folde stoffet med hjelp av pappsjablonger og så legges stoff og sjablong i en dampovn. I industrien blir det også brukt andre teknikker, der stoffer for eksempel plisseres med hjelp av kjemikalier eller spesielle strikkemåter.



Bilde: Her ser du plisseringssjablonger https://www.kleinezeitung.at/lebensart/style/5098053/Stil_Falten-mit-Stil_Diese-Designerin-kann-noch-Plissieren


Moren min fortalte nylig at hun ikke var glad i sin eksklusive kjolen hun fikk for sin første kommunion (en katolsk seremoni). Min mormor var dameskredder, og moren min fikk en fantastisk plissert kjole i naturhvit råsilke. Men mammaen min likte sin underkjole mye bedre. Den var laget av et kritthvitt stoff og hatte søte små blonder langs ermene. Kjolen ble brukt på nytt for konfirmasjonen i 1952.


Bilde: Min mor i 1952. Selv om det var fint vær fikk hun ikke lov å gå uten mantel. 

Plisserte kjoler kan være kunstverk i stoff! Bildet nedenfor har moren min avfotografert fra et magasin.





Dette er jo en blogg om japansk søm, og selvfølgelig spiller folder i klær en viktig rolle i Origami-landet. Bare det å ta på en hel kimono, med alt som hører til av underklær, er faktisk et stykke foldekunst. 

Noe annet man også møter ofte i Japan er hakama-bukser. Dette er en bukse som blant annet brukes til kampsport. Foldene gir riktig god bevegelsesfrihet og buksene er veldig behagelige på ha på. Jeg har sydd hakama-bukser tidligere, men tok en liten vri. For å slippe strykejobben etter vask sydde jeg en stikning langs alle foldene.


På bildet ser du en Miko (japansk tempeljente) med en hakama-bukse. 




Bildet er fra https://www.flickr.com/photos/yebisu1/


Folding og bretting kan tas langt videre. Jeg husker hvor fasinert jeg var da jeg for første gang så sybøkene Pattern Magic fra Nakamichi Tomoko. Dette måtte prøves! Bare for å si det..., det er ikke lett å få ett av disse plaggene til å sitte på en ovevektig kropp med hengepupper. Så jeg ga forholdsvis fort opp å sy noe jeg skulle ha på meg. Men å sy noen av bokens modeller har gitt meg en helt ny innsikt i mønsterkonstruksjon. 

Jeg tok senere også videreutdanning i modellering i Tyskland, hos en skredder som selv hadde vært på kurs hos Nakamichi Tomoko. Etter dette kurset sluttet jeg å lage grunnmønstre etter den tradisjonelle "matematiske" metoden. Det å la hendene finne intuitivt hvor en fold skal legges, hvor et innlegg skal lages, hvor et stoff skal henge fritt, det kan man aldri gjøre med matte!





Jeg håper at dette blogginnlegget har inspirert deg!