tirsdag 16. februar 2016

Slik sydde jeg en regnponcho

Hei!

Jeg har lenge hatt lyst på en regnponcho, som jeg kan bruke på campingferie. For noen uker siden så jeg en riktig fin modell fra Blæst Rainwear, men prisen var avskrekkende, og jeg ønsket meg også en modell uten ermer.



Blæst sin poncho koster mellom 2000.- og 2400.- i butikkene. Det er ikke spesielt dyrt hvis man ser på kvaliteten av både stoff, design og søm, men mitt budsjett lå under 500.- Her var det bare å bestille stoff fra Stoff og Stil og å sette i gang. Alt av materialer kom på under 400.-, så her fikk jeg spart mye med å sy selv. Jeg ville ikke kopiere Blæst sin modell og tegnet derfor først en skisse om hvordan ponchoen skulle se ut. Etter det tegnet jeg et snittmønster. Mønsteret til hetten kopierte jeg fra et jakkesnittmønster, resten ble tegnet ut ifra mine mål.





Stoffene kom, og jeg satte i gang med å sy hetten. Heldigvis hadde jeg bestilt litt ekstra stoff, for hetten havnet rett i søppelbøtten. Jeg prøvde nemlig å stryke på sømtape (for å gjøre sømmene vanntette) langs hettesømmene, og det gikk ikke så bra. Hettesømmene har en bue, og der var det vanskelig å få stryket på båndet pent. Sømmene ble veldig stive, og hettens fasong ble helt feil. Det er det med "liv og lære". Jeg preker alltid til mine kursdeltakere om hvor viktig det er å sy prøvelapper før man setter i gang med et større sømprosjekt og gjorde det altså ikke selv. Leksjonen lært (igjen)! 

Etter litt eksperimentering fant jeg ut følgende:
  • Sømtape gjør sømmene ganske stive, og det blir ikke alltid like pent. Det kan hjelpe å klippe båndet litt smalere. 
  • Det er ikke nødvendig å ha sømtape over alle sømmene. Ved å bruke riktig symaskinnål, og å spraye på litt impregnering langs sømmene på stoffets innside, blir sømmene tette nok til å tåle småregn. 
  • Det er viktig å bruke en tynn symaskinnål, helst en mikrotekstilnål. Det gjør at man ikke perforerer stoffet mer enn nødvendig. Av samme grunn må man sy med lange sting. Jeg brukte stinglende 3.
  • Regntøystoff har lett for å skli og forskyve seg mens man syr. Klips er et godt hjelpemiddel for å holde sammen stofflag. Delvis brukete jeg også maskeringstape. Knappenåler kan kun brukes helt ytterst langs kanten, fordi stoffene ellers får hull og blir utette.


Jeg sydde inn en del bisebånd med refleks. Siden bisen er ganske tykk fungerte dette best med en fot for perlesnorer (perlefot).





Jeg hadde også opprinnelig tenkt å kante ponchoen med syntetisk skråbånd, men det fikk jeg ikke tak i. Derfor brukte jeg vanlig skråbånd (bomull). Jeg impregnerte båndet godt før jeg sydde det fast.


Det ble mye prøving og feiling med dette syprosjektet, men jeg er fornøyd med resultatet.


Desember 2018: Jeghar brukt ponchoen i snart tre år og er fortsatt glad i plagget. Men det er en del forbedringspotensiale. Blant annet er hetten fôret med bomull, og det var ikke så lurt. Bomullen blir fuktig og bruker tid for å tørke. Hadde jeg sydd ponchoen på nytt ville jeg ikke fôret hetten.

Sømmene er tette nok for litt småregn, men jeg ble nødt til å tette sømmene skikkelig. En tube med Seam Grip WP gjorde susen.