Søm - det er farlig det! Litt om sikkerhet rundt symaskinen.

Å sy - det er farlig det!  Det har jeg erfart selv, nokså smertelig... Vel, man burde ikke se ut av vinduet mens man syr.  Nålen knakk, og jeg kunne ikke finne den. Et røntgenbilde og en operasjon senere fikk jeg nålen tilbake.

Vel, dette var kanskje en litt dramatisk start på et innlegg, men etter mange år som sømlærer har jeg begynt å få respekt for syredskapene, og symaskiner. I dette innlegget kommer jeg derfor med noen tips rundt dette med symaskiner og sikkerhet.

Bilde: Et bildesøk på Google viser at det er mange som skader seg med symaskins- og andre synåler.



Symaskinsnåler

Første kveld, på mitt allerførste sykurs som jeg holdt, klarte en kursdeltaker å få en brukket symaskinsnål i øyet. Det ble en tur til legevakten, men heldigvis var øyet ikke skadet alvorlig.

Det er også sjeldent alvorlig når man syr gjennom fingeren. Men det kan være rimelig vondt, spesielt når man treffer beinet. Selv fikk jeg en kraftig betennelse etter et slikt nålemøte, og det ble ikke noe søm på meg på flere uker.

Slikt forebygger du nåleskader:

Det viktigste er å sy konsentrert og faktisk passe på hvor man plasserer fingrene.

Noe annet du bør passe på er sittestillingen. Jeg ser at mange har en tendens til å sitte krumbøyd og med hodet nesten inntil maskinen. Bruk helst en sittestol som kan reguleres, slik at du kan sitte rett og avslappet. Dette gjør at du sitter litt lengre unna maskinen, og det blir nesten umulig å bli truffet av en nål som knekker. I tillegg er dette også bra for rygg og skuldre.

Det er også viktig å bytte nåler når de er sløve og bruke riktig nåletype i forhold til stoffet. Det å dra i stoffet fører også til knekte nåler. La maskinen gjøre jobben! Hvis stoffet blir transportert dårlig kan du bruke lengre sting, og evt. justere fottrykket.


Brann og elektrisk støt

Vi har hatt begge deler på kurs!

Antall branner i symaskiner har økt de senere år. Det skyldes at symaskiner begynte å bli ganske rimelige på 80-tallet slik at mange kjøpte seg en maskin. Disse maskinene begynner å bli gamle, og det gjør at isolasjonen rundt de elektriske komponenter begynner å bli dårlig. I tillegg har det i de siste år kommet en rekke billigmaskiner på markedet, som ikke har den kvaliteten de burde hatt. Jeg har senest for to uker siden hørt om en helt ny maskin som gikk bokstavelig talt opp i røyk ved første bruk.

Du kan forebygge brann i din symaskin. For det første bør du oppbevare maskinen tørr og i romtemperatur. Har maskinen stått et kaldt sted bør den først stå i romtemperatur i minst 24 timer før du bruker den. Det gjelder også maskiner som står i en kald hytte. Et raskt temperaturskifte gjør at det danner seg kondens, og dette må tørke før du bruker maskinen.

Mange branner skjer når ingen er der. Det er derfor veldig fornuftig å plugge ut maskinen når du ikke bruker den.

Skulle du oppleve at sikringen stadig går når du syr, eller at jordfeilvarsleren piper, så er dette et varselstegn på at maskinen ikke er i orden. I så fall bør maskinen sendes på service før du syr noe mer på den.

Mange liker å snurre kabelen rundt pedalen når de rydder bort symaskinen. Dette er en dårlig vane som fort fører til kabelbrudd og/eller at pluggen i enden av kabelen blir skadet. Når du oppdager sotspor rundt stikkkontakten er det på høy tid å la en symaskinsmekaniker  ta en titt på maskinen din. Det samme gjelder når det oppstår gnister når du plugger inn kablene, eller når du slår på maskinen.


Blå flekker og kvælning

For en stund siden ble det omtalt et dødsfall der en kvinne skal ha bli kvalt ved å sy fast en sjal hun hadde på seg. Jeg har prøvd å finne kilden til denne saken, uten å lykkes. Så det er ikke sikker at denne historien er sant. Men jeg har sett kursdeltakere der sjal og ermer ble sydd fast og løse smykker hektet seg fast på forskjellige steder på symaskinen og/eller stoffet som vedkommende sydde på. Jeg tenker derfor at det er lurt å tenke over hva man har på seg når man syr. Det gjelder ikke minst år man syr med overlockmaskin.

På ett av kursene våre opplevde en deltaker at en ring på fingeren ble hektet fast på symaskinsfoten mens hun sydde. Det skjedde ikke noe annet enn at fingeren fikk et blåmerke, men dette er likevel et lite varsko på at det kanskje ikke er lurt å ha mange smykker på hendene mens man syr.

Kos deg med søm, men ta samtidig var på deg selv!


Ulla Hay kommenterte denne artikkelen på Facebook og la ved en lenke til en artikkel, der en kvinne beskriver hvordan hun har klart å få en knappenål i lungene. Til skrekk og advarsel:

http://www.theguardian.com/lifeandstyle/2012/jul/13/experience-inhaled-pin-into-lung

Symaskinnåler til overlock- og coversømmaskiner

Stadig flere hobbysyere eier en overlock- og/eller en coversømmaskin, og mange spør oss hvilken type symaskinsnål de skal bruke til disse maskinene. Svaret er ikke helt enkelt, fordi man må ta hensyn til flere ting. Ikke minst må man ta hensyn til stoffene man skal sy i.

Jeg har vært i kontakt med firmaet Schmetz, som produserer favorittnålene mine. De har sendt meg en oversikt over forskjellige nåletyper, nålenes spesifikasjoner, og de har også velvillig svart på alle mine spørsmål. Jeg kan ikke garantere at Schmetz sine mål og spesifikasjoner er helt lik til de av andre nåleprodusenter, men ifølge Schmetz bør det ikke være noe forskjell, i hvert fall når det er snakk om kjente nåleprodusenter. Jeg anbefaler uansett at man kjøper kvalitetsnåler. På kursene har jeg virkelig sett forskjellen mellom «billignåler» og kvalitetsnåler. Sømmene med billignåler blir ofte ujevne, og det oppstår også mye fortere hoppesting (utelatte sting). Billignåler blir også fort slitt og har lett for å bli bøyde. Her er det faktisk ikke noe å spare økonomisk, fordi nålene må byttes mye oftere. 

Det er ikke sikker at mine anbefalinger dekker seg med de fra andre bloggere eller selgere av symaskinsnåler. Men jeg har holdt overlockkurs i mange år og samlet mye erfaring om hva som fungerer, og ikke fungerer. Når det er sagt, så er det likevel slik at en del maskiner «liker» noen nåletyper bedre enn andre. Du må evt. eksperimentere litt for å finne ut hva som fungerer best.

Nålene som jeg skriver om her har et nålefeste som er flat bak og rund foran. Dette er den vanligste nåletypen for «hobbysymaskiner». Samtlige av nålene jeg omtaler har en diameter på 2,04 mm øverst, et nålefeste på 11,5 mm og en lengde fra nederst på festet til nålespissen på 33,9 mm. Det betyr at disse nålene kan brukes omhverandre, uten at du må være bekymret for at symaskinen blir ødelagt. NB! Når det er sagt, så skal likevel ikke nåler med betegnelsen ELx brukes i vanlige symaskiner. Disse nålene er kun beregnet for overlock- og coversømmaskiner.

Øverst står det hvilken nåletype dette er, nederst hvor tykk nålene er.

Hvilken nål skal jeg velge?

I utgangspunktet er det mulig å bruke helt vanlige symaskinsnåler i både overlock- og coversømmaskiner. Men vanlige nåler tåler mindre enn spesialnålene, og du må også bytte nålene alt etter hvilket stoff du syr i. I tillegg har også sytråden lettere for å ryke når du syr med vanlige nåler. Derfor foretrekker mange å bruke spesialnåler. Her ser du spesifikasjonene til en vanlig universalnål og en vanlig stretchnål:

System	Nåletype	Lengde til øyet	Bredden til øyet	Spor bak nålen	Nålespiss	Annet
130/705 Hax1	Universalnål	vanlig	vanlig	ett spor	litt rund
130/705 H-S	Stretchnål	kort	smal	ett dypt spor	middels rund (medium ball point)

Til overlock- og coversømmaskiner bruker man først og fremst følgende nåler:

System	Nåletype	Lengde til øye	Bredden til øyet	Spor bak nålen	Spisstype	Annet
ELx 705	Overlocknål	vanlig	vanlig	to spor	Litt rund	Nålen er ekstra sterk og har ekstra plass til sytråden.
Elx705 SUK	Overlocknål	vanlig	vanlig	to spor	Middels rund (medium ball point	Nålen er ekstra sterk og har ekstra plass til sytråden.
HAx1SP	Superstretchnål	kort	bred	ett spor	Middels rund (medium ball point)	Nålen er ekstra sterk og har ekstra plass til sytråden.

Første nål (ELx 705) er det man kan betegne som en universalnål for overlockmaskiner. Den er sterk, og det er slipt to spor langs nålen, slik at tråden sklir lett langs nålen mens man syr. Dette gjør at man kan sy fort uten at tråden ryker, eller at nålen blir bøyd. Nålen har en lett rund spiss (semipoint), og den kan brukes til både vanlige vevde og litt stødige stretch stoffer som for eks. stretch jersey og stretch velour. Men hvis du skal sy i stretchstoffer som har lett for å få hull langs sømmene er ikke dette den beste nålen. 

Nåler med typebetegnelsen ELx 705 SUK har de samme egenskapene som ELx705, men en enda rundere spiss (medium ball point). Det gjør at denne nålen er godt egnet til de fleste typer elastiske strikkete stoffer som for eks. stretch jersey, stretch velour, viskosejersey, interlock og isoli.  Du kan godt sy en søm på et vanlig vevd stoff en sjelden gang, men det er ikke helt ideelt, og nålen er uegnet for tettvevde og kompakte stoffer.

En spesiell utfordring er stoffer med en høy andel syntetiske elastiske fibre. Denne typen stoff brukes spesielt til å sy badedrakter og sportsstøy. Stoffene kan ha litt forskjellige betegnelser som for eks. sportsstretch og spandex fabric. Hvis man bruker ELx-nåler for å sy disse stoffene vil man ikke så rent sjeldent oppleve hoppesting. Nålen sliter rett og slett med å komme igjennom det tettstrikkete stoffet, der de elastiske fibrene gir mye motstand. I så fall kan man bruke en spesialnål med betegnelsen HAxSP1. Nålen kalles også superstretchnål. Denne nålen kan for øvrig også godt brukes i vanlig symaskin.


En nål som også både kan brukes i vanlige symaskiner og overlock- eller coversømmakskiner er mikrotekstilnåler. Denne nålen er beregnet for kompakte syntetiske stoffer som for eks. veldig kompakt mikrofleece, Goretex og lignende. Hvis du skulle oppleve hoppesting i slike stoffer løser en mikrotekstilnål for oftest problemet. Denne nålen er helt uegnet for strikkete stoffer, fordi nålespissen nærmest er utformet som en liten kniv. Dermed kan fibrene i strikkete stoffer bli skadet og stoffet vil rakne langs sømmene.

System	Nåletype	Lengde til øyet	Bredden til øyet	Spor bak nålen	Nålespiss	Annet
130/705 H-M	Microtex	vanlig	vanlig	ett spor	spiss	Nålen har en tynn og skarp spiss

Tykkelsen på nålen

Så langt har jeg kun skrevet om nåletyper, men nålens tykkelse er vel så viktig. Tykkelsen betegnes med et tall nederst på nålepakken, og det finnes alt fra 60-130.  På overlock- og coversømmaskiner bruker man nåler med en tykkelse fra 65-90.  Personlig mener jeg at det passer best med en nål med tykkelse 80 til vevde stoffer, og 70-80 til strikkete stoffer. Merkelig nok selger mange forhandlere først og fremst overlocknåler med tykkelsen 90. Men dette er en nåletykkelse som gjør at nålen sliter med å komme gjennom mange stoffer. I tillegg kan tykke nåler skade strikkete elastiske stoffer, slik at stoffet rakner langs sømmene, selv om man i utgangspunktet har brukt riktig nåletype.

En del coversømmaskiner trenger 90-nåler for å sy uten hoppesting. Det gjelder for eks. de nyere modellene fra Brother som kom på markedet 2018.

CF og titan

En del nåler kan også ha betegnelsen CF. Det betyr at nålen er forkrommet. Det finnes også nåler som har et lag titan ytterst. Ifølge produsentene er disse nålene sterkere og sklir bedre gjennom stoffene. Selv har jeg ikke merket noe forskjell, men det kan tenkes at maskiner som er litt «kresne» syr et lite hakk bedre med forkrommete nåler enn med vanlige nåler. Når det gjelder nålene med titanbelegg har jeg ennå til gode å finne noen som synes det var verdt å betale ekstra for nålene.

Hva nå?

Er du fortsatt usikker hva du skal bruke? De forskjellige maskinprodusentene anbefaler vanligvis en nåletype, og det er et godt utgangspunkt. Men du må sjekke om denne nåletypen er egnet for de stoffene som du syr i, hvis ikke, bør du bytte nål.

Opplever du hoppesting kan dette skyldes forskjellige ting, og ikke så rent sjeldent kan det være en kombinasjon av årsaker:

• Først og fremst må sømmen være riktig innstilt. Mange syr med alt for korte sting både på overlock-  og coversømmaskiner, og det kan være en årsak for hoppesting. Sjekk også om fottrykket og differensialtransporten er innstilt riktig. Vet du ikke hvor stinglengde, fottrykk og differensialtransport innstilles på din maskin, bør du ta en titt i bruksanvisningen.
• Både overlock- og coversømmaskiner liker ikke at stoffet mates ujevnt eller at stoffet holdes igjen. La maskinen dra stoffet inn uten motstand. Det hjelper også å sy jevnt, og de fleste maskiner syr penere når man syr litt fort, enn når man syr veldig langsomt.
• Er nålen festet riktig? Pass på at nålen er dyttet helt opp og festet godt. På overlockmaskiner skal ikke nålespissene stå på samme høyde.
• Feil type nål er en vanlig årsak for hoppesting, og det har jeg skrevet mer om litt lengre opp. Og så er det også slik at en skadet eller sløv nål også kan føre til hoppesting. Hvis du er usikker om nålen er feil for stoffet, eller om hoppestingene skyldes en skadet/sløv nål, kan du sy noen prøvesømmer på forskjellige typer stoff. Hvis du har hoppesting på alle stoffer er nålen skadet/sløv. Hvis du opplever hoppesting kun på noen av stoffene er det nåletypen som er feil.

Uff!