søndag 12. mars 2023

Ny symaskin i huset - Anmeldelse av Innov-ís VQ2

Dette er ikke noe reklameinnlegg. Jeg har kjøpt maskinen til full pris hos en lokal forhandler. Annmeldelsen er min personlige mening om maskinen.

Jeg trengte en ny symaskin, og siden jeg nærmer meg pensjonsalder, med forhåpentligvis mye sytid, skulle jeg unne meg en maskin med riktig god sykomfort.

Kravene jeg hadde for den nye maskinen var:

  • Valgfri nålestopp oppe/nede, trådsaks, automatisk festing
  • Høy syhastighet og en motor som takler en god del lag stoff
  • Automatisk fotløft (pivot)
  • En bokstransportør (square feede drive system)
  • Automatisk treeing av nålen
  • Muligheten til å kunne sy sideveis (ikke noe absolutt krav)
  • God belysning
  • Stor åpning for å kunne sy større ting
  • Betjeningspanel som er intuitivt å bruke
Innenfor mitt budsjet fantes det faktisk bare en eneste maskin som innfridde alle disser kravene: Brother Innov-is VQ2. 

I denne anmeldelsen lister jeg ikke opp maskinens mange funskjoner og hva slags tilbehør som følger med. Denne informasjonen finner du på forhandlersider. Jeg vurderer først og fremst hvorvidt mine egne krav ble oppfylt. Helt til slutt kommer det en kort oppsummering, og jeg skriver også litt om hvem jeg tror maskinen vil passe til.

Brother Innov-is QV2


Automatik festing, valgfri nålestopp oppe/nede og trådsaks:
Alt dette  fungerer som forventet. Det er mulig å velge dette som faste funksjoner, eller man kan trykke på en knapp hver gang man ønsker for eksempel å kutte tråden. Jeg liker at det er store betjeningsknapper for dette.

Motor og syhastighet:
Jeg liker å sy vesker av tykke kanvasstoffer. Med fôr, lommer, hanker osv. blir det fort en god del stofflag. Dette klarer maskinen uten problemer. Maskinen syr med maksimalt 1050 sting per minutt. Dette er raskt nok for mitt behov, selv om jeg hadde ønsket meg en enda litt raskere maskin. 


Bilde: Åtte lag tykk kanvas og en perfekt rettsøm


Treeing:
Nålen trees helautomatisk ved å trykke på en knapp. Og det fungerer! Hver gang! Så gøy! En forutsetning er at nålen har en tykkelse på minst 75. På tynnere nåler fungerer nålitrederen ikke. Siden jeg sjeldent syr med tynne nåler har ikke dette noe å si.

Automatisk fotløft (pivot):
Å ha automatisk fotløft er utrolig praktisk! Stopper man midt i en søm løftes foten litt, slik at man får snudd eller tilrettelagt stoffet. Når man begynner å sy igjen går foten automatisk ned. Man kan også velge at foten løfter seg automatisk etter at maskinen har klippet tråden. Pivot-funskjonen virker utmerket på denne maskinen, og man kan også velge hvor høyt foten skal løftes (maks, 7,5 mm). Dette er en fordel, fordi man kan velge et høyere løft når man syr i tykke stoffer.

Bokstransportør (square feed drive system):
"Vanlige" transportører beveger seg elyptisk. Det betyr at transportøren kun har kontakt med stoffet på et forholdsvist lite område. På bokstransportører kommer hele transportøren rett opp og har dermed kontakt med stoffet på et stort område. Transportøren på Brother Innov-is VQ2 er altso en bokstransportør. I tillegg er transportøren lang og bred. Dette gjør at maskinen transporterer selv vanskelige stoffer jevnt fremover. Dette er noe Brother er god på! 

Innov-is Q2 har også et system der fottrykket blir automatisk tilpasset stofftykkelsen. Sånn sett er det nok ikke bare transportøren som gjør at maskinen syr så jevnt.

Det er mange som er opphengt i dette med å ha en innebygd overtransportør. Jeg personlig synes at overtransportører ofte er i veien. En bokstransportør gjør at man har sjeldent behov for en overtransportør. Et unntak er hvis du quilter sammen riktig tykke lag. Det følger forøvrig med en overtransportør som kan festes på nålestangen. Den fungerer, men den virker litt spinkel. Quilter du riktig mye kan det eventuelt lønne seg å investere i Brother sin Compact Dual Feed foot.

Sy sideveis:
Transportøren til Innov-is VQ2 kan bevege seg sideveis. Mange vil nok synes at dette er unødvendig. Men denne funksjonen hadde jeg også på min forrige maskin, og jeg elsker den. Du kan for eksempel tre et buksebein på maskinens friarm, og sy fast en lapp med sikksakk, uten å måtte snu stoffet en eneste gang. Innov-is VQ2 syr også diagonalt. Jeg har ikke testet dette ennå. Men jeg kan tenke meg at det er praktisk for å sy fast hanker på vesker, der det er så mange lag med stoff at det blir vanskelig å snu stoffene.

Bilde: Her syr maskinen sideveis. Det er ikke mulig å justere sømmen, og maskinen kan kun gjøre dette med rettsøm og sikksakk.


Det at transporøren kan sy sideveis gjør at man også kan sy store pyntemønstre på maskinen, men for meg er ikke dette spesielt viktig.




Belysning:
Her kan jeg bare si "wow".  Jeg tror det faktisk hadde vært mulig å sy i et mørkt rom. Jeg var litt bekymret at lyset skulle bli for skarpt, men det er faktisk veldig behagelig, og det er også mulig å justere lysstyrken.




Stor åpning:
Med en åpning på 28,5cm fra nålen til høyre side på maskinen har man god plass til å kunne sy kåper, tepper, vekser og lignende. 

Betjeningspanel:
Jeg møter mange forsjellige symaskiner på mine sykurs, og jeg blir stadig forundret over hvor lite brukervennlig noen betjeningspaneler er. Og her snakker jeg om dyre merkemaskiner. Det er modeller,  der man må trykke opptil seks ganger på en knøttliten skjerm bare for å velge en søm. På andre modeller er betjeningspanelet bygget opp så ulogisk, at man må frem med bruksanvisningen omtrent hver gang man ønsker å justere noe. Dette er så irriterende! 

Panelet på VQ2 er rett og slett alt det jeg hadde håpet på. Alt er logisk og intuitivt! Skjermen er stor, har god kontrast og er akkurat passe trykksensitiv.




Oppsummering :
Innov-is VQ2 er en stor og stødig maskin med gode tekniske løsninger og masse sykomfort! Maskinen syr veldig nøyaktig. Jeg har aldri før sydd så pene stikninger! Er du, som meg, en rolig og teknisk syer, vil du nok like denne maskinen riktig godt. 

Det er noen småting som kunne vært bedre. Jeg synes for eksempel at det er kronglete at man må fjerne to skruer for å få fjernet stingplaten. Her finnes det langt bedre løsninger! Jeg hadde også likt å ha en ekstra oversikt over sømmene i lokket eller på et eget ark. Det er riktignok en oversikt i bruksanvisningen, men skissene som viser sømmene er nokså små.  Med over 400 sømmer, skulle man tro at det var nok å velge i, men for min del er det litt vel mange blomster og snirkler og flere av sømmene er nokså like.

Er du en heller utålmodig syer, der alt skal gå litt fort, er dette nok ikke riktig maskin for deg. Innov-is VQ2 liker at du "samarbeider". Du må for eksempel vente rolig til maskinen har festet og klipt tråden, uten å dra i stoffet. Selv om maskinen er veldig intuitivt å bruke, bør du bruke en del tid for å sette deg inni alle funksjonene symaskinen har. Til dette er det lurt å ikke ha bruksannvisningsallergi.

Selv om Innov-is VQ2 er en kraftig maskin er den ikke beregnet for "grovt" søm. I hvert fall villle jeg personlig ikke tatt sjansen på å sy ting som kalesjer, seletøy, telt og lignende på denne maskinen. Men ellers er maskinen absolutt tenkt på å brukes på mange forskjellige typer søm som klær, vesker, interiør og lappeteknikk.

Er det noe du lurer på når det gjelder Innov-is VQ2 kan du gjerne spørre i kommentarfeltet.

torsdag 9. februar 2023

Sy en bento bag (nistepose) som holder maten kjølig

Bento (弁当 bentō) er den japanske varianten av en niste - en porsjon mat som spises hjemmefra. Du har kanskje hørt om bento box og bento bag. Bruken av bento-bager går i Japan helt tilbake til det 12. århundre. Den gangen hadde man nisten i en enkel type knytepose.




I dag finnes det mange forskjellige typer nistebager i Japan. Alt fra den eksklusive lærvesken til Hello Kitty-bagen med fuskepels. Bagen på bildet er min egen variant. Den er isolert med et lag volumvlies og fôret med tekstilvoksduk. Tekstilvoksduken gjør at man kan tørke av bagen innvendig. 


Du trenger:
  • 40 x 90 cm kanvas eller et annet stødig stoff. Hvis du ønsker å kunne vaske bagen i maskin bør du forvaske stoffet.
  • 40 x 60 cm tekstilvoksduk. Viktig: Bruk tekstilvoksduk, ikke voksduk!
  • 40 x 60 cm volumvlies
  • 1,6 meter skråbånd
  • 15 cm borrelås. Jeg anbefaler deg å kjøpe en bra kvalitet for eksempel fra Prym. 
  • Hvis du ønsker det: Et strykemerke eller noe lignende
  • En jeans- eller lærnål til symaskinen
  • For å unngå at du lager hull i tekstilvoksduken bør du bruke syklips istedenfor knappenåler.

Tegne mønsteret:

Du må tegne to mønsterdeler. For selve bagen tegner du et rektangel med en størrelse på 35 cm x 42 cm. På de to hjørnene nederst klipper du bort firkanter på 7 x 6 cm (se illustrasjon). For tekstilvoksduken tegner du et rektangel på 35 x 28 cm og klipper igjen bort to firkanter på 7 x 6 cm. Mønsterdelene er inklusive et sømmonn på 1 cm. 
 



Klippe ut delene:

Bagen (grønn del) klippes 1 x i stoff. Fôret (rød del) klippes 1 x i volumvlies og 1 x i tekstilvoksduk. NB! Stoffdelene må klippes mot fold.


Sy sammen:

Delene sys sammen med rettsøm. Bruk stinglengde 3. Alle sømmene må festes i begynnelsen og slutten.  

Ønsker du å sy eller stryke fast pynt? Det må gjøres først.

Legg tekstilvoksduken oppå volumvliesen. Sy fast skråbånd langs kortsidene. Dette gjør du ved å folde opp den ene siden til båndet. Legg båndet på tekstilvoksduken, rette mot rette, kant på kant. Sy fast skråbåndet i folden.



Legg delen med skråbånd på den andre delen. Delene må ligge vrange mot vrange. Fold skråbåndet oppover og sy fast båndet langs kanten.



Fold stoffdelen rette mot rette. Alt må ligge kant på kant. Sy sidesømmene. Renklipp kantene ved behov og sy trestingssikksakk eller en overlocksøm langs kantene.Hvis du bruker overlockmaskin bør ikke knivene kutte tekstilvoksduken.

Fold opp hjørnene og legg kantene på hverandre. Sy sammen. Renklipp kantene ved behov og sy igjen enten trestingssikksakk eller en overlocksøm langs kantene. 




Nå syr du fast et skråbånd langs kanten øverst. Legg båndet på stoffet, rette mot rette og kant på kant. Sy fast skråbåndet i folden. Så folder du skråbåndet i sin helhet bakover og syr det fast. Skråbåndet skal overlappe litt i begynnelsen og slutten.

Til slutt syr du fast borrelåsen på hver side. Den myke delen skal sys fast på bagens framside, 9 cm målt fra kanten øverst. Den andre delen skal sys fast øverst på bagens bakside.

Du kan sløyfe dette med borrelås og bruke en stor brevklype for å lukke bagen.



lørdag 4. februar 2023

Sy en komebukuro (japansk gavepose)

Komebukuro er tøyposer, som tradisjonelt ble brukt for å ofre ris i templer, eller for å pakke inn spesielt verdifulle gaver. Opprinnelig ble disse posene sydd for hånd, og de var ofte satt sammen av forskjellige stoffrester, eller stoffer fra gamle plagg. Posene er riktig fine. Jeg bruker de for å oppbevare småting, eller som gaveposer. 




Komebukuro kan sys på mange forskjellige måter. Det vanligste er at de har en kvadratisk eller rund bunn. Mine komebukuro har en femkantet bunn.


Stoff:

Posen blir finest hvis du syr den i forholdsvis tynne og myke stoffer. Stoffene må være vevd, uten stretch. Du trenger et stoff for ytterposen og et kontraststoff for fôret og hempene.


Mønster:

Mønsteret kan du tegne enkelt selv. Tegn en femkant der hver kant har en lengde på 11 cm. Ved hver kant tegner du en kvadrat på 11 x 11 cm. Klipp ut mønsteret. Mønsteret er inklusive et sømmonn på 1 cm.

Bilde: I midten ser du hvordan mønsteret ser ut når det er ferdig.



Klippe ut stoffdelene:

Legg de to stoffene på hverandre. Legg på mønsteret. Tegn rundt og klipp ut. Klipp i tillegg ut to remser med en størrelse på 5,5 cm x 25 cm for hempene. 


Sy:

Husk å feste alle sømmene i begynnelsen og slutten.

Ta den utvendige stoffdelen, og legg to av kantene på hverandre rette mot rette. Sy sammen og stryk sømmonet til den ene siden. Fortsett på samme måte til du har en kurv. Gjør det samme med den innvendige stoffdelen, men denne gangen la du være igjen en vrengeåpning på 8 cm langs en av kantene.



Legg remsene til hempene på hverandre rette mot rette. Sy sammen. Vreng og sy en stikning langs sidene. Del remsen opp i fem deler med en lengde på 5 cm hver.



Fold en av hempene kant på kant, og legg hempen på plass øverst på den utvendige posen. Hempen skal ligge midt på en av sidedelene. Sy hempen fast ca. 5 mm fra kanten. Dette er kun en hjelpesøm, slik at hempen holder seg på plass, uten at du må bruke nåler. Sy fast de andre hempene på samme måte.



Legg de to posene inni hverandre rette mot rette. Sy posene sammen øverst langs kanten.





Vreng posene og stryk kanten. Sy igjen vrengeåpningen for hånd eller med maskin. Det er ikke nødvendig å sy en stikning øverst. For å lukke posen kan du bruke et bånd, anorakksnor, flaggline eller noe lignende. Dra inn båndet eller snoren gjennom hempene. Det går lettest med hjelp av en sikkerhetsnål.




Bilde: Disse hempene ble for brede. Hvis du bruker målene i syveiledningen blir hempene litt smalere, som på den grønne posen på bildet helt i begynnelsen.


Noen tips til slutt:

  • Komebukuroen i denne veiledningen er ganske liten. Du kan forstørre mønsteret ved å tegne en større femkant og å øke størrelsen på kvadratene tilsvarende. Syr du en stor komebukuro bør du bruke et sømmonn på 1 cm.
  • Unngå stoffer som har et trykk med mønsterretning. 
  • Synes du det er mye styr å sy hemper kan du lage hemper av pyntebånd istedenfor.


God fornøyelse med å sy disse artige posene!

Susanne




søndag 29. januar 2023

Et gjenbruksprojekt

Jeg trengte en veske som jeg kan ha med på fly. En sånn som man har lov å legge under setet foran seg. Ifølge flyselskapet skal denne vesken ikke måle mer enn 38 cm (bredde), 30 cm (høyde) og 20 cm (dybde). Jeg tenkte å utfordre meg selv, ved å sy en veske, der jeg kun skulle bruke gjenbruksstoffer, rester og andre ting jeg hadde fra før. Ikke noe shopping!



Utgangspunktet var to ganske slitte arbeidsplagg fra mannen min, en bukse og en jakke. Hitachi er en japansk bedrift, så det passer jo perfekt til en blogg med japansk søm. Når det er sagt, så er dette ingen reklame! Det er bare slik at det var akkurat disse to plaggene jeg hadde.

Jeg synes at vesken ble riktig kult, til tross for noen flekker på stoffet, som ikke lot seg fjerne i vask, og en svak eim av transformatorolje. Flekkene er forøvrig langt mindre synlige i virkeligheten, enn på bildene.


Å klippe til stoffdelene

Man skulle tro at det er nok stoff til en veske med to plagg, men det holdt faktisk ikke. Plaggene var ganske slitte, og det gjorde at ikke alt av stoff lot seg bruke. På jakken var det også sydd på mange rare ting. Til slutt valgte jeg å bruke det jeg kunne og å bruke stoffrester for resten.

Vesken består av en ytterveske og en innvendig veske (fôr). Hoveddelene (foran og bak) har en størrelse på 40 x 32 cm, sidedelene 15 x 32 cm og bunnen 15 x 40 cm. Jeg kunne valgt mer enn 15 cm til dybden, siden det er tillatt med 20 cm, men 15 cm er veldig kjekt, fordi man kan bruke en sømlinjal som mal.

Det var nødvendig å sy sammen en del biter for å få store nok deler. Framdelen måtte jeg også klippe litt på skrå, ellers hadde den blitt for smalt. For å unngå at sømmene ble for tykke fjernet jeg noen glidelåser og sydd igjen lommene. Jeg har også fjernet alt av borrelås og sprettet opp biser som gikk tvers over stoffdelene.

Til venstre: En sprettet bise. Til høyre: Det er lurt å fjerne alt av borrelås.

Til klaffen har jeg klipt til to deler på 39 cm (bredde) x 36 cm (lengde), og til skulderremsen brukte jeg en stoffbit på 125 cm x 18 cm. Du bør prøve om remsen har riktig lengde for din kroppsstørrelse. Jeg valgte bevisst en litt lang remse, slik at jeg kan ha vesken over en tykk jakke.

NB! Alle disse målene er inklusive sømmonn.

Bilde: Framsiden til innervesken. Glidelåsene er fjernet og lommene sydd igjen.

Å utnytte lommene

Sidedelene klippet jeg slik at jeg fikk beholdt lommene som tidligere ble brukt til å ha i målestokk. Flere av buksens lommer beholdt også sin funksjon. Og så klippet jeg ut en lomme og sydde den fast på fôret, for å få en praktisk innvendig lomme. Denne lommen sydde jeg fast med falsk overlock på vanlig symaskin, og det ble greit nok. Men en annen gang ville jeg nok sprettet lommen av buksen, og så sydd den fast på vesken etterpå. Det hadde blitt finere.

Til venstre: Lommen som er klipt ut grovt. Før jeg sydde den fast klippet jeg den ut med rette kanter. Til høyre: Falsk overlocksøm.


Noen utfordringer underveis

Det er ikke helt enkelt å sy sammen stoffer som har forskjellig tykkelse, struktur og trådretning. Det gikk greit, men noen av sømmene ble litt skjevere enn jeg liker det. Og de første forsøk på stikninger ble så ille, at jeg bestemte meg for å droppe disse.

Jeg slet med hoppesting og prøvde både universalnåler (70 og 80) og en jeansnål (90), uten at det hjalp. Her ville jeg vanligvis brukt en mikrotekstilnål, men det hadde jeg ikke. Jeg gjorde så et forsøk med en superstretchnål (HAx SP1) med størrelse 75, og til min forundring fungerte dette prikkfritt. 

Jeg pleier vanligvis å sy inn en glidelås øverst på vesker, men hadde ingen passende hjemme. Derfor ble det en klaff. Denne ble jeg veldig fornøyd med.


Slik syr du vesken

Stryk sømarbeidet fortløpende og husk å feste alle sømmene godt.

Begynn med yttervesken. Delene legges rette mot rette og sys sammen med rettsøm. Fest alle sømmene godt. Sy sammen fram- og baksiden, med sidedelene. Sy ovenfra og ned. IKKE SY DEN SISTE CM NEDERST. Så syr du fast bunnen. Du skal ikke sy første og siste cm. Det gjør at sømmene treffer nøyaktig på hverandre. Du får fine, definerte, hjørner.

Den innvendige vesken syr du på akkurat samme måte, men her må du ha en vrengeåpning langs den ene bunnsømmen. Åpningen bør være 20-25 cm lang. Skal du ha lommer innvendig syr du disse først fast på på de innvendige hoveddelene.

Sy klaffen ved å legge delene på hverandre rette mot rette. Sy sammen sidene og nederst. Skråklipp hjørnene og vreng. 

Sy skulderremsen ved å sy sammen stoffremsen på langs. Fold den sånn at sømmen ligger midt på og stryk sømmonnet til hver sin side. Vreng, stryk og sy en stikning på hver side.

Sy fast skulderremsen på yttervesken. Endene til remsen ligger 4 cm fra kanten øverst. Sy over en bit gjordebånd som stabiliserer det hele. Sy en ekstra forsterkningssøm.



Legg veskene inni hverandre rette mot rette. Legg klaffen imellom. Pass på at den ligger riktig vei. Den må ligge, rette mot rette, mot ytterveskens bakside. Skulderremsen ligger også mellom de to veskene. Sy sammen veskene med rettsøm 1 cm fra kanten øverst. Sy så en forsterkningssøm 5 mm fra kanten øverst.

Vreng vesken og stryk. Sy igjen vrengeåpningen for hånd eller med maskin.

Dette er veskens framside, når klaffen er åpen. Lommene fra buksen gjør nytte for seg.


Jeg synes den ble ganske tøff, min "japanske" veske. :-)




torsdag 20. oktober 2022

Sy buksegylf på den superenkle måten

Dette blogginnlegget har lite med Japan å gjøre, men det er flere som har etterlyst en veiledning for å kunne sy buksegylf, og det ble enklest å gjøre veiledningen tilgjeng her. Neste blogginnlegg blir om japansk søm igjen! 

Det er mange forskjellige måter å sy gylf på, og hva man velger er først og fremst et spørsmål om smak og behag. Metoden som jeg viser her er beregnet for nybegynnere.


Glidelåser
Hvis du bruker denne metoden vil du ikke ha noe undergylf. Glidelåsens bakside ligger direkte mot undertøyet. Derfor bør du ikke bruke en metallglidelås. Bruk en vanlig, ikke delbar, spiralglidelås. Spiralglidelåser holder uansett bedre enn metallglidelåser, der taggene har lett for å bli revet av glidelåsbåndet.

Selv om det er mulig å klippe av spiralglidelåser når de er for lange, så anbefaler jeg deg å kjøpe en spiralglidelås i riktig lengde. Den bør være 1-2 cm lengre enn gylfen din. Det gjør at du ikke risikerer å sy over den lille metalldingsen som pleier å være nederst på glidelåsen. Alternativt tar du en glidelås som er 1-2 cm for kort. Også dette fungerer. Spiralglidelåser har vanligvis en bredde på ca. 25 mm. Men det finnes unntak. Glidelåser som er veldig mye bredere eller smalere enn 25 mm er uegnet for denne metoden.




Lage en mal og klippe ut delene
Tegn først en mal. Malen til gylfet skal ha en bredde på 40 mm (voksen). Lengden tilpasser du buksen. Bruk gjerne et glass for å tegne en fin bue nederst. Du kan tape fast malen på ditt buksemønster før du klipper ut stoffdelene. Malen er inklusive sømmonn.
For denne veiledningen har jeg kun brukt noen stoffrester, uten å bruke mønster. Derfor legger jeg malen direkte på stoffet.



Sikksakk eller overlock
Etter å ha klipt ut delene må du sy sikksakk eller overlock langs hele skrittbuen og flappene som skal bli til gylfen. Jeg pleier å bruke overlockmaskin, men kun med høyre nål. Det gjør at jeg får sydd fint rundt buen. I tillegg klipper jeg et lite hakk akkurat i overgangen mellom skrittbuen og gylfen. Hakket skal ha en lengde på ca. 7 mm og må klippes på skrå. Hakket gjør at jeg kan rette ut stoffet (se bilde) og få en fin overlocksøm rundt det hele. Du trenger ikke å klippe hakk hvis du syr sikksakk med vanlig maskin rundt stoffkantene.



Skrittsømmen og tråkling
Sy først ferdig hvert buksebein. Tre så de to beinene inni hverandre, rette mot rette. Nå syr du skrittsømmen fram til det punktet der gylfet begynner (rosa linje). Dette punktet ligger 1 cm fra kanten (oransje pil). Fest sømmen. Så syr du rett opp, men denne gangen med tråklesting (blå linje). Tråkling med maskin gjøres ved å øke stinglengden (4-5) og redusere øvre trådspenning (2-3). Ikke fest sømmen.



Dame- og herregylf
På bildene viser jeg deg hvordan man syr gylf for jeans og herrebukser. Ønsker du å sy damebukse må du gjøre alt speilvendt. Når det er sagt, så har jeg sluttet å bry meg, og syr alle gylf samme vei.

Nåler, tråkling eller wonder tape
Glidelåsen bør festes på stoffet før du syr den fast slik at lagene ikke forskyver seg. Jeg liker ikke å bruke nåler her, fordi stoffet har lett for å få folder, på grunn av nålene. Jeg anbefaler deg å bruke dobbeltsidig sytape (wonder tape) og å lime fast glidelåsen. Hvis du ikke har wonder tape kan du tråkle sammen stoff og glidelås for hånd.

Å sy inn glidelåsen
Legg buksen foran deg, med stoffenes vrangside utover. Fold sømmonnet og flappene til venstre. Stryk. Fold så flappen som ligger øverst mot høyre, inntil sømmen. Stryk. Fest en remse wonder tape og fjern papiret. Åpne glidelåsen og tape den på plass. Den må ligge slik at glideren peker nedover. Du må senere kunne sy fast en linning. Derfor skal glidelåsbåndet og stoffet ligge kant på kant øverst.
Snu og sy fast glidelåsen med to parallelle sømmer. Første søm, den nærmest glidelåsen, pleier jeg å sy med glidelåsfot. For den andre sømmen bruker jeg vanlig fot. Husk å feste sømmene.




Nå spretter du tråklesømmen og lukker glidelåsen. Ta malen og tegn en strek 5 mm fra kanten (på den lengste siden). Fold papiret langs streken. Legg malen på plass langs foldekanten. Tegn rundt med krittpenn eller noe lignende.



Nå syr du fast den andre siden av glidelåsen ved å sy langs streken. Begynn nederst i buen og husk å feste sømmen. Jeg pleier å bruke vanlig fot, men på noen maskiner fungerer dette best med glidelåsfot. Når du nærmer deg toppen er glidelåsens drager i veien. Sett ned nålen i stoffet, løft foten og åpne glidelåsen. Nå kan du sy helt opp.

Noen tips, varianter, og om å sy en forsterkningssøm
Hvis du syr buksen i veldig tynne stoffer kan det være lurt å stryke litt strykevlies på flappen som kommer til å ligge øverst senere. Bruk for eksempel Vlieseline F220. Stryk fast vliesen før du syr sikksakk eller overlock langs kantene.

Hvis du ønsker det kan du godt sy en stikning langs åpningen. Du kan også sy to parallelle sømmer, slik som det er vanlig på jeans.

Nederst bør du sy en liten forsterkningssøm. Dette kan du gjøre med noen vanlige sting, slik jeg har gjort det, eller ved å sy noen tette sikksakksting.




Denne nybegynnermetoden gir en gylf som fungerer helt som den skal. Men optisk er gylf med undergylf finere. På Youtube finner du mange veiledninger om hvordan man syr slike.

Jeg håper dette var til nytte!
Syhilsen fra Susanne

torsdag 4. november 2021

Reparer klær med boro-lapper og sashiko-broderier

Sashiko er en tradisjonell japansk broderi- og stitchingmetode som har blitt brukt for å dekorere klesplagg siden 1600-tallet. Teknikken med å reparere synlige lapper heter boro. Og så finnes det mange kombinasjoner av forskjellige japanske sømteknikker som inkluderer sashiko og boro.

Det finnes forskjellige bøker med tips for å reparere klær.

Hvis man ser på bilder av tradisjonelle reparasjoner med sashiko-broderier så har det nesten alltid blitt brukt hvit tråd på blå stoffer. Dette skyldes rett og slett at mange arbeidsklær var blå, fordi det var rimelig å farge stoffer med indigo, og fordi hvit tråd var billig. Jeg har lest om en slags japansk "bunadspoliti" som er negativ til at man forandrer tradisjonelle håndverksteknikker, men samtidig er det også mange japanere som inviterer alle til å bruke tradisjonelle teknikker på nye måter. Så jeg tenker det må være lov å gjøre ting til sitt eget, og å bruke det man vil av materialer og farger.

I dette blogginnlegget skal jeg dele det jeg kan om å lappe klær med hjelp av enkle sashiko-broderier. Jeg er ingen ekspert på dette, så søk gjerne mer informasjon andre steder på nettet. Det finnes også (først og fremst engelskspråklige) bøker om "sashiko-mending" og "boro-mending".


Dette trenger du:

  • Tråd eller garn: Det er mange meninger om hva som er riktig tråd eller garn for sashiko. Jeg synes det fungerer likebra med tykk bomulls-, lin- eller polyestertråd, broderigarn, tynt heklegarn og til og med ullgarn. Men det sier seg selv at dette er litt avhening av stoffet som du skal lage broderiene på. Er stoffet veldig tettvevd bør du bruke et material som sklir lett.
  • Nåler: Nålen må være spiss, forholdsvis langt, og den må ha et øye som er stort nok til tråden eller garnet som du bruker.
  • Redskaper til markering: Du kan enten bare brodere i vei, eller tegne opp prikker eller mønstre på forhånd. Ting du kan bruke er for eksempel linjal, krittblyant, vanlig blyant, blåpapir, transferpapir, transfer-fargeblyant osv. Det finnes mange sashiko-mønstre man kan laste ned gratis. Søk for eksempel med søkeordene sashiko template download
  • Stoffrester og lim: På store hull og rifter bør du legge en lapp enten over, eller under, riften/hullet. Det kan være lurt å feste lappen på forhånd. Dette kan du for eksempel gjøre ved å bruke applikasjonsvlies (vliesofix) eller en vanlig limstift for papir.
Du trenger spisse nåler!


Fremgangsmåte:

Du har kanskje brodert før og vært vant til å brodere sting for sting. Dette gjør man også hvis man lager kompliserte sashiko-sting, men ellers bruker man en annen teknikk. Man går opp og ned med nålen, og legger ganske mye stoff på den. Når det ikke lengre er plass på nålen drar man tråden gjennom stoffet.  Derfor er det også vanlig at man broderer i rekker, for eksempel først alle horisontale rekker og så alle vertikale rekker. Det er viktig at stingene er forholdsvis små. Ellers er det fort gjort at en tråd til et broderi hekter seg fast et sted og blir ødelagt. Det er også viktig at du fester tråden godt i begynnelsen og slutten. Dette kan du gjøre med knuter, eller ved å sy noen små attersting.


Prøv deg litt fram. Du kan enten dra i nålen for å trekke tråden gjennom stoffet, eller holde fast nålespissen og dra i stoffet. På siste teknikk legger tråden seg ofte litt finere.


Eksempler:

Hvit på blått? Nei da! Du kan likegodt bruke garn med andre farger og brodere på et hvilket som helst stoff som er mønstret. Denne lappen har jeg festet med vliesofix (applikasjonsvlies). Broderiet er gjort med dobbelt jeanstråd. Her har jeg ikke prøvd å lage et jevnt broderi, og bare latt nålen finne sin vei. Det uregelmessige mønsteret har sin egen sjarm.

Jeg har festet lappen oppå plagget, men det er selvfølgelig også mulig å feste lappen på stoffets vrange. Mindre rifter og hull kan også fikses uten at man bruker en ekstra lapp.




Denne lommekanten var riktig ødelagt. Først har jeg klipt bort løse tråder og så tråklet fast et skråbånd. Så har jeg brukt teppesting og attersting. Tråkletråden har jeg fjernet fotløpende.





Jeg klarer ikke å brodere rett uten hjelpelinjer. Hvis jeg skal lage rette geometriske mønstre tegner jeg først opp et rutenett med hjelp av en krittpenn og en sømlinjal.





Ved å bruke en garnfarge som er lik plagget blir reparasjonen litt mindre synlig.


Bildet har jeg fra https://journal.tokyobike.co.uk/sashiko-darning-visible-mendings/

Noen tanker til slutt: Produksjon av bomull krever enorme mengder med vann, energi og gjødsel. Og for å farge stoffer blir det brukt miljøskadelige kjemikalier. Så blir det sydd en bukse - og hva gjør man så med den? Jo, for motens skyld blir for eksempel dongeribukser bleket med klor og revet opp. Det gjør at slike plagg får en kort levetid. Jeg for min del kan ikke skjønne hva som skal være kult med å ødelegge naturen ved å produsere klær som etter kort tid havner i søppelbøtten. Å reparere tøy er å gå imot en slik mentalitet, og det kan man gjerne gjøre til et lite statement, blant annet ved å vise fram reparasjonen med sashiko-broderier.

Har du noen tips til denne typen reparasjoner? Skriv det gjerne i kommentarfeltet!




fredag 22. oktober 2021

Om folder, plissering og 3D-søm

Du har sikkert hørt om Origami, den japanske papir-brettekunsten. Men jeg lover deg japanere er utrolig flinke til å brette alt annet også! Hvis du har sett den intrikate japanske måten om å pakke inn gaver med papir kan du nesten ikke la være å prøve selv. Og den japanske måten å brette T-skjorter på, vel, jeg kan bare si, se selv...

Japansk metode for å brette t-skjorter

Folder, eller plisse-er (fra de franske ordet å brette) har vært brukt i klesdesign omtrent siden det finnes klær. Stoffolder kan være et funksjonelt element, for eksempel fordi man får mer bevegelsesfrihet. Tenk for eksempel på et foldeskjørt sammenlignet med et A-skjørt. Men ofte er folder et designelement. I tillegg bruker man betydelig mer stoff for et plagg med folder, så klær med plissering har har også alltid vært et tegn på velstand.

Bilde: Hvem kjenner ikke dette ikoniske bilde av Marilyn Monroe. Her har hun på seg en kjole med vid plissert skjørtdel.

                                                         


For noen år siden sydde jeg en japansk skoleuniform til datteren min. Dette var noe hun hadde ønsket seg lenge. Foldeskjørtet sydde jeg av et gabardine-stoff som jeg sendte til plissering hos en dame som heter Ruth Haus. Dette er ikke et håndverk så veldig mange kan lengre, og jeg vet faktisk ikke om Ruth Haus fortsatt jobber med dette.

Den klassiske måten å plissere på er å folde stoffet med hjelp av pappsjablonger og så legges stoff og sjablong i en dampovn. I industrien blir det også brukt andre teknikker, der stoffer for eksempel plisseres med hjelp av kjemikalier eller spesielle strikkemåter.



Bilde: Her ser du plisseringssjablonger https://www.kleinezeitung.at/lebensart/style/5098053/Stil_Falten-mit-Stil_Diese-Designerin-kann-noch-Plissieren


Moren min fortalte nylig at hun ikke var glad i sin eksklusive kjolen hun fikk for sin første kommunion (en katolsk seremoni). Min mormor var dameskredder, og moren min fikk en fantastisk plissert kjole i naturhvit råsilke. Men mammaen min likte sin underkjole mye bedre. Den var laget av et kritthvitt stoff og hadde søte små blonder langs ermene. Kjolen ble brukt på nytt for konfirmasjonen i 1952.

Bilde: Min mor i 1952. Selv om det var fint vær fikk hun ikke lov å gå uten mantel. 

Plisserte kjoler kan være kunstverk i stoff! Bildet nedenfor har moren min avfotografert fra et magasin.





Dette er jo en blogg om japansk søm, og selvfølgelig spiller folder i klær en viktig rolle i Origami-landet. Bare det å ta på en hel kimono, med alt som hører til av underklær, er faktisk et stykke foldekunst.

Noe annet man også møter ofte i Japan er hakama-bukser. Dette er en bukse som blant annet brukes til kampsport. Foldene gir riktig god bevegelsesfrihet og buksene er veldig behagelige på ha på. Jeg har sydd hakama-bukser tidligere, men tok en liten vri. For å slippe strykejobben etter vask sydde jeg en stikning langs alle foldene.

På bildet ser du en Miko (japansk tempeljente) med en hakama-bukse. 




Bildet er fra https://www.flickr.com/photos/yebisu1/


Folding og bretting kan tas langt videre. Jeg husker hvor fasinert jeg var da jeg for første gang så sybøkene Pattern Magic fra Nakamichi Tomoko. Dette måtte prøves! Bare for å si det..., det er ikke lett å få ett av disse plaggene til å sitte på en ovevektig kropp med hengepupper. Så jeg ga forholdsvis fort opp å sy noe jeg skulle ha på meg. Men å sy noen av bokens modeller har gitt meg en helt ny innsikt i mønsterkonstruksjon.

Jeg tok senere også videreutdanning i modellering i Tyskland, hos en skredder som selv hadde vært på kurs hos Nakamichi Tomoko. Etter dette kurset sluttet jeg å lage grunnmønstre etter den tradisjonelle "matematiske" metoden. Det å la hendene finne intuitivt hvor en fold skal legges, hvor et innlegg skal lages, hvor et stoff skal henge fritt, det kan man aldri gjøre med matte!




Jeg håper at dette blogginnlegget har inspirert deg!