tirsdag 27. juli 2021

Sy en clutch-bag / mappe / gavepose

Tenk så heldig jeg er, som har fått batikk-stoffer fra min niese Adrienne på 16 år. Hun har farget stoffene selv for å kunne lage en gave til tante. To av stoffene har jeg brukt til å sy en veske. Det tredje stoffet til å sy en fôret mappe som kan lukkes. Ideen til denne modellen har jeg fra en japansk sybok, og der kalles den «clutch bag», men jeg bruker slike poser først og fremst for å pakke inn gaver.





Batikk er egentlig en indonesisk (javanesisk) teknikk der man stempler eller tegner med voks på stoffer. Etterpå blir stoffene farget og så fjernes voksen.

På engelsk finnes det begrepet «tie-dye», og det er denne teknikken som tilsvarer det vi kaller for batikk i Norge. Her folder og knuter man stoffer på forskjellige måter og legger dem så i et fargebad. Fordi fargen ikke kommer til overalt blir det forskjellige mønstre på stoffet.


Material for å sy mappen:

Du trenger tre forskjellige stoffer. Et stoff til mappen utvendig, et stoff til klaffen utvendig og et stoff som brukes som fôr innvendig. I tillegg anbefaler jeg at du stryker fast en stabilisering på ytterstoffet. Siden mitt ytterstoff er ganske stødig (canvas) har jeg valg en tynn og myk strykevlies (Vlieseline F220). Hvis du bruker et tynt ytterstoff kan godt bruke noe stivere eller volumvlies.

Så trenger du også 10 cm bånd eller snor og en passende knapp.


Klippe ut delene:

Antall:

Del:

Mål:

2

Utvendig bunn

23 cm x 18 cm

2

Klaff

23 cm x 12 cm

2

Fôr

23 cm x 27,5 cm

2

Stabilisering

23 cm x 28 cm


Sy sammen:

Delene sys sammen med et sømmonn på 1 cm. Siden mappen er fôret er det ikke nødvendig å sy sikksakk langs kantene.

Begynn med de utvendige delene. Sy en og en del. Legg klaffdelen på bunnendelen, rette mot rette, og sy sammen delene langs langsiden. Stryk sømmonnet oppover. Legg strrykevliesen på vrangsiden og stryk fast. Jeg pleier å legge et bakepapir mellom vlies og strykejern. Hvis du ønsker det kan du stikke ned sømmonnet, men det er strengt tatt ikke nødvendig.

Fold båndet i to. Finn midten øverst på den ene ytterdelen, og legg båndet på plass på stoffets rettside. Sy båndendene fast med noen sting. 



Legg så de to ytterdelene på hverandre rette mot rette, og sy dem sammen langs sidene og nederst. Skråklipp hjørnene. Vreng og dytt hjørnene godt ut. Stryk kantene.

Nå legger du de to fôr-delene på hverandre rette mot rette og syr også dem sammen langs sidene og bunnen. Men denne gangen må du la være igjen en vrengeåpning på ca. 8 cm nederst.

Tre fôrdelen over ytterdelen. Sy sammen stoffene langs kanten øverst. Vreng bagen gjennom vrengeåpningen.





Sy igjen vrengeåpningen for hånd eller med maskin. Stryk kanten øverst. Fold klaffen nedover og lag en markering der knappen skal sys fast. Sy så fast knappen.






Tusen takk, Adrienne, for de fine stoffene som jeg fikk av deg! 







lørdag 3. juli 2021

Kjøkkenhåndklær med silketrykk / screen printing for nybegynnere - Del 1

Hei!

De beste kjøkkenhåndklærne syr du selv! Ved å bruke et stoff som består av ca. 50% bomull og 50% lin får du håndklær som tørker bestikk, glass og lignende riktig godt. Denne stofftypen krøller også veldig lite, noe som gjør at håndklærne er glatte, og med rette kanter, selv etter å ha vært i tørketrommelen. 


Jeg liker å lage passende kluter til håndklærne. Dette settet skal jeg bruke som vertinnegave.

Sømjobben er helt overkommelig, spesielt hvis du syr flere håndklær på en gang. For de 11 håndklær på bildene brukte jeg en kort formiddag (uten trykk). Kostnaden per håndkle ble ca. 40 kroner.



Det er lurt å planlegge klippejobben for å få utnyttet stoffet best mulig. Jeg pleier å bruke et mål på 75 x 55 cm. Mine håndklær er nokså store, og du kan godt bruke mindre mål. Med mine mål kan du lage 9 håndklær av tre meter stoff. Stoffet må i så fall ha en bredde på minst 135 cm.

Du bør absolutt forvaske stoffet og jeg anbefaler deg å klippe bort jarekanten. 


Å sy håndklærne er fort gjort, det er tegne- og strykejobben som tar tid. Jeg legger stoffet på gulvet, tegner på målene med hjelp av en linjal, og klipper ut stoffbitene med saks. Etterpå bruker jeg sømlinjal og blyant og tegner en strek 2 cm fra hver stoffkant.

Så jobber jeg med de lange sidekantene. Fold kantene inntil streken og stryk. Fold en gang til og stryk. Sy fast foldekanten. 


Gjør det samme nederst på håndklærne. Klipp først bort 2-3 mm av sømmonnet ved hjørnene. Fold kanten inntil streken og stryk. Fold igjen og stryk.

Når du skal sy fast kanten begynner du ca. 2 cm innpå stoffet og syr bakover fram til kanten. Sett inn en løftebrikke (eller noen pappbiter) og sy framover igjen. Når du nærmer deg slutten drar du litt i stoffet nederst, slik at kantene kommer til å ligge pent på hverandre. Sy fram mot kanten. Sett inn en løftebrikke ved behov og fest sømmen. Nå har du perfekte hjørner!





Perfekt!

Du kan bruke ferdige bånd for å lage oppheng på kjøkkenhåndklærne, men jeg synes det er like greit å bruke stoffrester til dette. Klipp ut en lang remse med en bredde på 4 cm. Fold remsen slik som et skråbånd og stryk. Sy sammen langs kanten. Klipp av biter med en lengde på 12 cm. 

Fold og stryk kanten to ganger øverst og legg opphengsbåndet på plass. Sy fast kanten.

 


I neste blogginnlegg viser jeg deg hvordan du kan trykke fine motiver på dine håndklær, uten at du trenger mye komplisert utstyr.

Kjøkkenhåndklær med silketrykk / screen printing for nybegynnere - Del 2

Har du lyst trykke motiver på kjøkkenhåndklær eller andre stoffer? Her får du en veiledning om hvordan du kan lage fine og enkle trykk.



På bildet øverst ser du en clutch bag fra det kyotobaserte firmaet Sou Sou. Jeg elsker disse store prikkene! Dette var min inspirasjonen for å lage fargerike håndklær og kluter. 


Silketrykk (serigrafi, screen printing) er en trykkemetode der trykkfargen blir overført til et underlag gjennom en stram finmasket duk. Deler av duken er dekket med en stensil eller en emulsjon som har tørket. Trykkfargen går kun gjennom der duken ikke er dekket. Tidligere var det ganske vanlig å bruke silke som duk, i dag bruker man syntetiske materialer.

Lignende trykkteknikker har vært kjente i over 3000 år, og Japan har en lang tradisjon med en teknikk som kalles katagami. Her lages trykket med hjelp av papirstensiler som er limt fast på silkestoffer.

I dag lager profesjonelle trykkere trykk-rammer (screens) med hjelp av fotoemulsjon. Stensiler blir mest brukt til hobbytrykk. Teknikken er enkel, og du trenger nesten ikke noe utstyr.




En gammel japansk papirstensil på en silkeduk. 
Bildet fra:  https://www.chokeprintshop.com/blog/choke-print-shop-news/choke/the-history-of-screen-printing-from-katagami-to-warhol


Før du begynner: 

  • Teknikken som jeg viser her fungerer kun for vevde stoffer av naturfibre. På syntetiske stoffer vil ikke fargen feste seg.
  • Stoffet må være vasket på forhånd. Ikke bruk tøymykner.
  • Stryk stoffet før du trykker.

Material:

Det meste av det du trenger har du antakeligvis allerede hjemme. Det du må kjøpe er en ramme med et spesielt finmasket stoff  på og vannbasert trykkfarge. For nybegynnere anbefaler jeg denne rammen: https://www.tegne.no/produkt/marabu-textil-screen-250-x-188-mm/. Hvis du steller litt pent med rammen kan den brukes om igjen mange ganger. Som trykkfarge anbefaler jeg denne typen: https://www.tegne.no/produkt/marabu-textil-print-100ml-974-carbon-black/. Fargen kan tørke ut etter hvert, og derfor er det best å ikke kjøpe veldig mange bokser. 

For å presse fargen gjennom duken trenger man vanligvis en gummirakel, men når man jobber med små rammer duger en billig plastspatel. Du kan også lage en slik spatel selv, ved å klippe ut en firkant fra et lokk til en isboks eller noe lignende. Puss så kantene til spatelet med litt slipepapir, så de ikke ødelegger stoffet til rammen.

For å ta inn og ut maling av boksen bruker jeg ispinner som jeg kaster etterpå, men du kan også bruke en vanlig teskje.

Så må du ha et material for å lage stensiler. Her er det mange muligheter. Du kan for eksempel klippe ut stensiler av et litt stødig papir som har en glatt overflate. Ulempen er at du kun kan lage ett til to trykk før stensilen er ødelagt. En enkel og rimelig metode er å bruke selvklebende bokplast, kontaktfolie eller selvklebende kuttevinyl. Dette fungerer helt greit, og du kan trykke motivet flere ganger, men etter hvert vil nok stensilen begynne å lekke farge rundt kantene.

Du kan også bruke stensilplast og feste denne med hjelp av midlertid spraylim. Dette var min foretrukne metode helt fram til jeg oppdaget Silhouette stencil material som du blant annet får bestilt her: https://www.kreativshop.no/products/silhouette-stencil-material-med-lim.  

Disse arkene koster litt, men de er tykke og gode og har allerede lim på. En av de største fordelene med Silhouette stencil material er at rammene faktisk kan vaskes flere ganger før stensilen blir ødelagt. Med dette er det også mulig å bruke rammen med samme stensil for flere farger. 

Til slutt trenger du tape som ikke etterlater limflekker på stoffet. Det finnes spesialtape, men det fungerer også helt greit med billig maskeringstape fra byggemarkedet.


Å lage stensilen:

Hvis du er så heldig at du eier en kuttemaskin, som for eksempel en Cameo Silhouette, kan du bruke denne for å lage stensilen. Ellers kan du bruke saks, hobbykniv, hulltang, stansere osv. 

Tegn eventuelt først motivet på selve stensilmaterialet og kutt/klipp ut motivet. Viktig: Du klipper bort det som senere skal bli synlig på trykket. Alt annet må du beholde. Motivet skal ikke være større en maks. 2/3 av det rammen måler innvendig ved fordypningen. Du må ha nok plass på stensilen til å kunne tape den fast.

Hvis man bruker rammer med fotoemulsjon kan motivene være veldig detaljerte. Hvis du trykker med hjelp av stensiler bør motivet være forholdsvis enkelt, uten veldig tynne linjer, og helst uten alt for mange løse deler i midten.


Å feste stensilen på rammen:

Hvis du bruker en papirstensil legger du den løst på rammen og fester den langs kantene med hjelp av tape. Selvklebende folie-stensiler limes direkte på duken. Du må legge/tape fast stensilen på rammens framside, der du har en fordypning. Bruk så tape og dekk stensilen og rammen slik at malingen kun kan komme igjennom der du ønsker det.

Å trykke:

Først må du fylle duken (motivet) med farge. Dette kalles på engelsk flooding, og jeg er usikker om det finnes et norsk ord for dette.

Legg en del trykkfarge øverst eller ved siden av motivet som skal trykkes. Malingsstripen må være litt bredere enn selve motivet. Overskuddsfarge kan alltid legges tilbake i boksen, så ikke vær for gjerrig. Så holder du rammen i hånden (den skal ikke ligge oppå noe) og drar rakelen en gang over fargen og så motivet. Hold rakelen i en vinkel på omtrent 45 grader. Nå legger du rammen forsiktig på stoffet. Dra rakelen med malingen over motivet først fra den ene, og så fra den andre siden. Pass på at trykket er "clean". Det skal ikke ligge noen klumper med maling på stoffet. Du må kunne se duken.

Fjern rammen forsiktig og fortsett å trykke. Hvis du skal lage flere trykk ved siden av, eller oppå hverandre, må du eventuelt la trykket tørke i ca. 10 minutter til fargen ikke lengre smitter av. Hvis du er av den utålmodige typen kan du bruke en hårtørker for å få fargen til å tørke litt fortere.




Tørking og fiksering av fargen:

Fargen bør tørke en god del timer, helst over natten. Så må du fiksere trykket, ellers vil fargen ikke holde i vask. På boksen står det hvordan du gjør dette. Det er vanligst å bruke strykejern eller stekeovn til fiksering. Selv er jeg så heldig og har en varmepresse, noe som helt klart gir best resultat.





Å vaske håndklærne første gang:

Trykket kan føles ganske stivt, men etter første vask pleier det å bli mye mykere. Jeg har aldri opplevd problemer med fargesmitte, men det forutsetter selvfølgelig at fargen er fiksert riktig.


Å bruke og å vaske rammen:

Vannbasert trykkfarge kan tørke nokså fort. Hvis du skal ha samme trykk på flere ting bør rammen ikke stå og tørke mer enn noen få minutter før du lager neste trykk. Når du er ferdig med å trykke tar du fargen som er igjen på rammen og legger den tilbake i boksen. Nå kan du evtentuelt vaske rammen inklusive stensilen og gjøre den klar til neste farge. Dette fungerer hvis du har brukt Silhouette stencil material. Har du brukt bokfolie eller noe lignende vil nok stensilen løsne når du vasker rammen.

Når du er helt ferdig med å trykke fjerner du stensilen og tapen og vasker rammen under rennende vann. Bruk gjerne en børste for å få duken rent. Det gjør ingenting hvis det er noen fargepigmenter igjen, men du må få bort alt som tetter stoffet. La så rammen tørke. 

Vask også alt annet under rennende vann og la tørke. 


På rammen til venstre har fargepigmenter satt seg fast i duken, men rammen fungerer uten problemer. Pusen er det første trykket jeg laget med denne rammen (for ca. ett år siden) og jeg har ingen forklaring hvorfor den fortsatt er synlig. På rammen til høyre måtte jeg skrubbe bort maling med en børste, fordi en del av fargen hadde størket. Også her er det kun pigmenter igjen, stoffet er ikke tett. Jeg har også en større kvalitetsramme som var ganske dyr. Der skjer dette med at pigmenter sitter fast aldri, så det har nok noe med kvaliteten til duken å gjøre.


Noen tips til slutt:

  • Det er som ellers i livet at "øvelse gjør mester". Det krever litt trening for å lære hvordan man skal dra rakelen over stoffet og om mengden farge man trenger. Øv gjerne på noen stoffrester først.
  • Vask hendene, redskapene og arbeidsflaten fortløpende. Med dette unngår du fargesmitte og flekker. Aldri rør rammens underside mens du trykker. 
  • Det gjør ingenting om trykket ikke blir helt perfekt. Det at noe er håndlaget er en verdi i seg selv, og selv synes jeg det er bare flott når ikke alt ser likt ut.


I neste blogginnlegg viser jeg deg hvordan man trykker på vaskekluter.

Lykke til, og har du spørsmål kan du gjerne spørre i kommentarfeltet.



Kjøkkenhåndklær med silketrykk / screen printing for nybegynnere - Del 3

Har du lyst å trykke på kluter? Her får du noen gode råd!

Jeg liker å lage passende kluter til mine egensydde kjøkkenhåndklær. Etter en del eksperimentering fant jeg ut at dette fungerer best med svampekluter.




Vannbasert trykkfarge gir en myk overflate. Kluten tar opp vann som vanlig.


Svampekluter får du både kjøpt tørre eller fuktige. De fuktige er uegnet for å trykke på. Jeg foretrekker klutene fra den svenske produsenten Wettex. Disse klutene har en bra kvalitet og de består av naturfibre (cellulose og bomull) og kan komposteres. Ulempen er at de har et trykk på den ene siden. Wettex-kluter får du blant annet kjøpt hos Rusta. Den gule kluten på bildet er fra Biltema.

Det finnes dessverre svampekluter som inneholder syntetiske fibre og/eller har en bakteriedrepende appretur. Dette er lite miljøvennlig, og i tillegg risikerer du at trykkfargen ikke fester seg. Sjekk derfor alltid først hva slags fibre klutene er laget av før du kjøper dem.




Retro og oransje. Dette liker jeg! 



Selve trykkingen gjør du helt likt som beskrevet i forrige blogginnlegg. Så må du fiksere fargen og her kan man bli litt forvirret. På pakningne til mange av klutene står det nemlig at klutene ikke kan strykes. Vel, jeg har strøket slike kluter mange ganger og aldri hatt problemer. Men for sikkerhetens skyld legger jeg alltid et bakepapir mellom kluten og strykejernet. Hvis jeg bruker varmepressen legger jeg et silikonark over klutene før jeg lukker pressen. Du kan antakeligvis også fiksere fargen i stekeovn, men dette har jeg aldri prøvd.

Stort sett så holder trykket seg veldig bra, vask etter vask. Men jeg har hatt noen få kluter der fargen bleknet, uten at jeg helt vet hvorfor. Antakeligvis var nok fargen ikke fiksert godt nok. Jeg har aldri opplevd at fargen smittet av på andre ting.

Lykke til og bare spør i kommentarfeltet hvis du lurer på noe.







mandag 28. september 2020

Gleden over en ny (japansk) overlockmaskin - Babylock Victory

 Dette er ikke noe reklameinnlegg. Jeg har kjøpt maskinen til full pris av en lokal forhandler. Jeg har også selv valgt maskinen ut ifra egne kriterier. 

Jeg har egentlig hatt en helt fin overlockmaskin, som jeg absolutt var fornøyd med, men synet mitt er rett og slett ikke det det var en gang, og jeg satt og plundret alt for mye med å prøve å få tredd maskinen og ikke minst å få tredd nålene. Sukk!

Jeg bestemte meg derfor for å kjøpe en ny overlockmaskin, og denne gangen skulle det være lufttreeing og nålitreder!


Bildene er fra Pinterest (Juki) og hjemmesidene til de forskjellige merkene.

Det har kommet flere maskiner med lufttreeing på markedet de siste 2-3 år, blant annet både fra Pfaff, Husqvarna, Janome og Juki. Uten å vite det sikkert, virker det for meg som om Pfaff, Husqvarna og Janome er samme maskin, med litt forskjellige plasthus rundt. I hvert fall ser både treeingssystemet og nålitreederen helt like ut. Men det kan selvfølgelig godt være forskjeller når det gjelder motor, kniver og lignende, uten at jeg vet noe mer om det.

For meg stod valget mellom Janome AT2000D Professional overlock AirThread og Babylock Victory. Janome sin maskin er sterk, rask og den virker også litt mer moderne enn Babylocken sånt rent utseendemessig. I tillegg kan man også etterjustere trådspenningen, hvis man skal sy med spesialtråd. Den har også en riktig fin nålitreder. Mange gode grunner for å kjøpe Janome altså, men jeg valgte likevel Babylock sin modell.

Jeg syr i svært mange forskjellige typer stoff. Det kan være alt fra tykk ullfilt til riktig tynn chiffong. Og her mener jeg at Babylock sin maskin er helt suveren. Den har nemlig noe som heter "automatisk trådlevering". Bak denne litt mystiske betegnelsen står en teknikk som på en eller annen måte tilpasser sømmen til stoffet. Og det fungerer! Det er bare så utrolig gøy at man kan mate hva som helst inni maskinen, uten å måtte justere mer enn kanskje differensialtransporten og stinglengden en sjelden gang. Ikke minst elsker jeg at tynne stoffer ikke lengre blir snurpet sammen langs kantene. 

Bilde: Sømmene blir perfekte uansett stofftype. Det hvite stoffet er utrolig tynt, og kanten blir verken dratt eller snurpet sammen.

En annen grunn hvorfor jeg valgte bort Janome er fordi den må smøres regelmessig (etter 10 timer sytid), og det er snakk om mange smørepunkter. Det er liksom ikke noe poeng å kjøpe en maskin med lufttreeing, fordi jeg sliter med synet, og så å måtte bruke lampe og lupe for å smøre maskinen.

Bilde: Bildene er kopiert fra bruksanvisningen

Jeg er veldig fornøyd med Babylock Victory sin kvalitet, kraft og syhastiget. Derimot synes jeg at nålitrederen er nokså plundrete. Men med litt lirking får man det til, og det går i hvert fall fortere enn det gjorde før. 


Bilde: Nålitrederen virker som hos en vanlig symaskin. Det er ikke alltid man får det til på første forsøk. Janome sin nålitreder er enklere å bruke.

Vel, dette er en blogg om japansk søm og Japan, og Babylock er et japansk merke som den dag i dag blir produsert i landet.

I 1964 tenkte noen japanske ingeniører at de ville gjøre et forsøk på å lage en overlockmaskin som var mindre og lettere enn industrimaskinene, sånn at de også kunne brukes hjemme. Maskinen var da på mange måte en liten kopi av an industri-overlockmaskin og ble derfor kalt Babylock. I 1993 kom første maskin med lufttreeing, også dette en oppfinnelse av Babylock. Og i 1997 kom det patenterte automatiske trådleveringssystemet. 

En prototype fra 1963. Bildet er fra Janome sin hjemmeside i Japan.

Det er steder der arbeidsforholdene ikke er som de skal i Japan, men ting er ikke så svart-hvite som det noen ganger blir presentert i norsk presse. Takket være datteren min har jeg blitt kjent med en del japanere, og de forteller om gode arbeidsforhold. Det har også datteren min. 

Det virker som om de som jobber hos Babylock er glad i jobben sin og riktig stolte av det de gjør. Og jeg setter pris på at min symaskin har blitt produsert et sted der arbeiderne har regulerte arbeidstider, helsevern og anstendig lønn. 

På denne Youtube-filmen kan du se Babylock sin fabrikk og hvordan maskinene blir produserte:

https://www.youtube.com/watch?v=S90qhNyQjqM&ab_channel=babylockDeutschland 

Og nå skal jeg kose meg litt med den nye maskinen min! :-)


tirsdag 29. oktober 2019

Quilt as you go - mitt japanske resteteppe

Første gang jeg så teknikken "Quilt as you go" (QAYG) var i Japan. Jeg ble straks betatt!! Det å quilte stoffdelene sammen med vatten fortløpende gir prosjektene en helt annen tekstur, enn når man quilter et helt prosjekt på slutten. Se bare på det flotte sydde bildet nedenfor!

https://www.japanjourneys.co.uk

Mitt eget prosjekt ble veldig mye enklere. Jeg ønsket meg et sommerpledd, som jeg kan bruke ute, og samtidig ville jeg bruke opp mine japanske stoffrester.

Restene var rimelig hummer og kanari, og det er kanskje litt rart å kombinere tegneseriestoffer med  blomster og duse blåfarger med knæsj oransje. Men det er jo slik Japan er! Støyende, sprøtt og hypermoderne ett sted, tradisjonelt, rolig og naturnært rett ved siden av. Pleddet er et riktig mimrepledd for meg. Når jeg sitter med det på balkongen kan jeg tenke litt på hvor i Japan jeg har kjøpt de forskjellige stoffene.



Jeg har et spesielt forhold til stoffet med Shinkansen-togene på, fordi det å kjøre tog i Japan er blant mine beste minner. Sammen med mine døtre kjørte jeg fra Kyoto til Tokyo med små lokaltog . Vi brukte to dager og byttet tog åtte ganger. Det var fantastisk å se på landskapet og å observere alt og alle. Jeg har sjeldent hatt en så avslappet ferietur. Noen dager senere tok vi Shinkansen-toget tilbake til Kyoto. Denne gangen tok turen kun 2 timer og 20 minutter. 

Shinkansen kalles også Bullet Train
'


Har du lyst å sy et teppe med samme teknikk? Det er veldig enkelt!


Material og klipping av delene:

Det finnes mange forskjellige QAYG-teknikker. For pleddet brukte jeg en teknikk der bakstykkene også brukes for å sy sammen og å kante framstykkene.

Stoffene jeg har brukt er som sagt rester fra stoffer jeg kjøpte i Japan, untatt bakstykkene. Her har jeg brukt stoffrester som jeg hadde liggendes. Dette pleddet skal brukes mye ute og skal kunne vaskes. For å unngå krymping og avfarging har jeg forvasket alle stoffene.

Jeg synes det er allitd vanskelig å bestemme om man skal bruke bomull- soya- eller polyestervatt som mellomfôr. Hva er mest miljøvennlig? Hva fungerer best? Hvilken vatt krymper minst? Her finnes det vel egentlig aldri noe fasitsvar. Valget falt i dette tilfelle på et syntetisk volumvlies.

Når du bruker denne teknikken henger hele pleddet sammen i sømmene, der bakstykkene er sydd sammen. Det er derfor svært viktig å bruke en sterk type sytråd, ellers kan sømmene revne, og da må du reparere dette med håndsøm. Jeg brukte syntetisk sytråd fra Gütermann.

Jeg klippet til 20 kvadrater på 30 x 30 cm i både stoff og vatt, og så 20 bakstykker på 40 x 40 cm. Siden noen av stoffene allerede er ganske "skrikende" valgte jeg å bruke enkle kvadrater, men det hadde selvfølgelig også vært mulig å sette sammen blokker.


Sy sammen delene:

Hele teppet er sydd med stinglengde 3.

Legg to av bakstykkene på hverandare, rette mot rette, og sy de sammen langs den ene sidekanten. Sømmonnet skal være 5 cm. Stryk sømmonnet fra hverandre. Fold sømmonnet innover på hver side og stryk.

Legg et framstykket på vatten med rettsiden opp. Ønsker du å quilte sammen lagene kan du gjøre det nå. Selv quiltet jeg kun noen rette linjer på de ensfargete lyseblå delene.

Legg vatt og framstykke under den foldete kanten. Sy fast kanten. Jobb med en og en kvadrat. Sett kvadratene sammen til remser.



Så skal du sy sammen remsene. Denne gangen må du sy sammen stoffene vrange mot vrange. Igjen er sømmonnet 5 cm. Det hender man må klippe sømmonnet litt tilbake enkelte steder. Det viktigste er at du får en jevn bredde på stripene. Så stryker du igjen sømmonnet fra hverandre, folder stoffkantene innover og syr de fast.



Når du har sydd sammen alle delene bruker du samme teknikk for å lage en lukkekant. Fold innover mot kanten, stryk og sy fast.



Tips:

Jeg har brukt overtransportør mens jeg sydde. Hvis du ikke har dette kan du bruke en løftebrikke for å sy over tykke kanter.

Resultatet:

Det var veldig gøy å prøve en ny teknikk. Det gikk veldig fort å sy dette teppet, og jeg er fornøyd med resultatet. Men samtidig ble teppet ble ganske stivt, og dette skyldes måten teppet er sydd på. Der bakstykkene er sydd sammen i hjørnene blir det veldig mange lag med stoff. Selv om jeg synes det var morsomt å sy dette teppet, er nok ikke denne QAYG-teknikken blant mine favoritter.  

Har du prøvd noe lignende før? Skriv gjerne litt om din erfaring med QAYG i kommentarfeltet.


søndag 7. april 2019

Gjenbruk på japansk

Miljøvern er et tema både i Norge og Japan, men det virker for meg som om japanerne er forholdsvis lite miljøbevisste på individnivå. Dette med miljøvern er liksom mer et statlig anliggende.
Gjenbruk er likevel absolutt vanlig i Japan, men jeg tror det er mer på grunn av økonomi enn miljø.

I byene finnes det en butikkkjede som heter Book Off.  Der selges det brukte bøker, dataspill, fantasyfigurer, klær og mye annet. Alt som selges er rent og pent!  Personalet er veldig behjelpelig, og med hjelp av Google Translate kan du spørre om de har noen sybøker. Det gjør ingenting hvis du ikke kan lese den japanske teksten, de fleste av sybøkene har gode bildeforklaringer, og ellers er igjen Google Translate (med bildefunksjon) et godt hjelpemiddel.


Du kan finne stoffrester og brukte stoffer på de merkeligste stedene. Det kan likegodt være på en kaffe som på et museum. Disse fant jeg på Sado Taiko Center. 

Hvis du ønsker å få tak i gode bomulls- og silkestoffer til en rimelig pris kan du kjøpe brukte kimonoer og yukata. Spesielt i områder med mye turister er det mange butikker der de selger utleie-kimonoer. De er ofte som nye, og her er det mulig å få tak i 2-3 meter stoff til under en hundrelapp! Det er også noen butikker som har spesialisert seg på å videreselge silke fra brukte kimonoer. Selv om prisen i disse butikkene er ganske mye høyere får man utrolig flotte stoffer til en veldig grei pris.


En butikk på flyplassen i Tokyo som selger silkestoffer fra brukte kimonoer.

I byene har jeg egentlig aldri sett ting som er sydd av brukte stoffer, men ute på bygda er dette ganske vanlig. Jeg pleier alltid å kjøpe et sydd håndarbeidsprodukt for å støtte lokalsamfunnet. For mange gir salg av håndarbeid, lokal frukt, lokale matretter osv. en viktig inntekt. Jeg kunne selvfølgelig sydd akkurat det samme produktet selv, men det er gøy å ha en suvenir som ikke er laget på en eller annen stor fabrikk i Kina. 

En handlepose som er sydd av en brukt yukata.

Helt til slutt har jeg lyst å dele et bilde av en bok som datteren min fant i en bruktbutikk i Japan. Det er litt morsomt å finne noe kjent blant alt det ukjente!


Den lille larven Aldrimett - på japansk!