mandag 28. september 2020

Gleden over en ny (japansk) overlockmaskin - Babylock Victory

 Dette er ikke noe reklameinnlegg. Jeg har kjøpt maskinen til full pris av en lokal forhandler. Jeg har også selv valgt maskinen ut ifra egne kriterier. 

Jeg har egentlig hatt en helt fin overlockmaskin, som jeg absolutt var fornøyd med, men synet mitt er rett og slett ikke det det var en gang, og jeg satt og plundret alt for mye med å prøve å få tredd maskinen og ikke minst å få tredd nålene. Sukk!

Jeg bestemte meg derfor for å kjøpe en ny overlockmaskin, og denne gangen skulle det være lufttreeing og nålitreder!


Bildene er fra Pinterest (Juki) og hjemmesidene til de forskjellige merkene.

Det har kommet flere maskiner med lufttreeing på markedet de siste 2-3 år, blant annet både fra Pfaff, Husqvarna, Janome og Juki. Uten å vite det sikkert, virker det på meg som om Pfaff, Husqvarna og Janome er samme maskin, med litt forskjellige plasthus rundt. I hvert fall ser både treeingssystemet og nålitreederen helt like ut. Men det kan selvfølgelig godt være forskjeller når det gjelder motor, kniver og lignende, uten at jeg vet noe mer om det.

For meg stod valget mellom Janome AT2000D Professional overlock AirThread og Babylock Victory. Janome sin maskin er sterk, rask og den virker også litt mer moderne enn Babylocken sånt rent utseendemessig. I tillegg kan man også etterjustere trådspenningen, hvis man skal sy med spesialtråd. Den har også en riktig fin nålitreder. Mange gode grunner for å kjøpe Janome altså, men jeg valgte likevel Babylock sin modell.

Jeg syr i svært mange forskjellige typer stoff. Det kan være alt fra tykk ullfilt til riktig tynn chiffong. Og her mener jeg at Babylock sin maskin er helt suveren. Den har nemlig noe som heter "automatisk trådlevering". Bak denne litt mystiske betegnelsen står en teknikk som på en eller annen måte tilpasser sømmen til stoffet. Og det fungerer! Det er bare så utrolig gøy at man kan mate hva som helst inni maskinen, uten å måtte justere mer enn evt. differensialtransporten og stinglengden en sjelden gang. Ikke minst elsker jeg at tynne stoffer ikke lengre blir snurpet sammen langs kantene. 

Bilde: Sømmene blir perfekte uansett stofftype. Det hvite stoffet er utrolig tynt, og kanten blir verken dratt eller snurpet sammen.

En annen grunn hvorfor jeg valgte bort Janome er fordi den må smøres regelmessig (etter 10 timer sytid), og det er snakk om mange smørepunkter. Det er liksom ikke noe poeng å kjøpe en maskin med lufttreeing, fordi jeg sliter med synet, og så å måtte bruke lampe og lupe for å smøre maskinen.

Bilde: Bildene er kopiert fra bruksanvisningen

Jeg er veldig fornøyd med Babylock Victory sin kvalitet, kraft og syhastiget. Derimot synes jeg at nålitrederen er nokså plundrete. Men med litt lirking får man det til, og det går i hvert fall fortere enn det gjorde før. 


Bilde: Nålitrederen virker som hos en vanlig symaskin. Det er ikke alltid man får det til på første forsøk. Janome sin nålitreder er enklere å bruke.

Vel, dette er en blogg om japansk søm og Japan, og Babylock er et japansk merke som den dag i dag blir produsert i landet.

I 1964 tenkte noen japanske ingeniører at de ville gjøre et forsøk på å lage en overlockmaskin som var mindre og lettere enn industrimaskinene, sånn at de også kunne brukes hjemme. Maskinen var da på mange måte en liten kopi av an industri-overlockmaskin og ble derfor kalt Babylock. I 1993 kom første maskin med lufttreeing, også dette en oppfinnelse av Babylock. Og i 1997 kom det patenterte automatiske trådleveringssystemet. 

En prototype fra 1963. Bildet er fra Janome sin hjemmeside i Japan.

Det er steder der arbeidsforholdene ikke er som de skal i Japan, men ting er ikke så svart-hvite som det noen ganger blir presentert i norsk presse. Takket være datteren min har jeg blitt kjent med en del japanere, og de forteller om gode arbeidsforhold. Det har også datteren min. 

Det virker som om de som jobber hos Babylock er glad i jobben sin og riktig stolte av det de gjør. Og jeg setter pris på at min symaskin har blitt produsert et sted der arbeiderne har regulerte arbeidstider, helsevern og anstendig lønn. 

På denne Youtube-filmen kan du se Babylock sin fabrikk og hvordan maskinene blir produserte:

https://www.youtube.com/watch?v=S90qhNyQjqM&ab_channel=babylockDeutschland 

Og nå skal jeg kose meg litt med den nye maskinen min! :-)


tirsdag 29. oktober 2019

Quilt as you go - mitt japanske resteteppe

Første gang jeg så teknikken "Quilt as you go" (QAYG) var i Japan. Jeg ble straks betatt!! Det å quilte stoffdelene sammen med vatten fortløpende gir prosjektene en helt annen tekstur, enn når man quilter et helt prosjekt på slutten. Se bare på det flotte sydde bildet nedenfor!

https://www.japanjourneys.co.uk

Mitt eget prosjekt ble veldig mye enklere. Jeg ønsket meg et sommerpledd, som jeg kan bruke ute, og samtidig ville jeg bruke opp mine japanske stoffrester.

Restene var rimelig hummer og kanari, og det er kanskje litt rart å kombinere tegneseriestoffer med  blomster og duse blåfarger med knæsj oransje. Men det er jo slik Japan er! Støyende, sprøtt og hypermoderne ett sted, tradisjonelt, rolig og naturnært rett ved siden av. Pleddet er et riktig mimrepledd for meg. Når jeg sitter med det på balkongen kan jeg tenke litt på hvor i Japan jeg har kjøpt de forskjellige stoffene.



Jeg har et spesielt forhold til stoffet med Shinkansen-togene på, fordi det å kjøre tog i Japan er blant mine beste minner. Sammen med mine døtre kjørte jeg fra Kyoto til Tokyo med små lokaltog . Vi brukte to dager og byttet tog åtte ganger. Det var fantastisk å se på landskapet og å observere alt og alle. Jeg har sjeldent hatt en så avslappet ferietur. Noen dager senere tok vi Shinkansen-toget tilbake til Kyoto. Denne gangen tok turen kun 2 timer og 20 minutter. 

Shinkansen kalles også Bullet Train
'


Har du lyst å sy et teppe med samme teknikk? Det er veldig enkelt!


Material og klipping av delene:

Det finnes mange forskjellige QAYG-teknikker. For pleddet brukte jeg en teknikk der bakstykkene også brukes for å sy sammen og å kante framstykkene.

Stoffene jeg har brukt er som sagt rester fra stoffer jeg kjøpte i Japan, untatt bakstykkene. Her har jeg brukt stoffrester som jeg hadde liggendes. Dette pleddet skal brukes mye ute og skal kunne vaskes. For å unngå krymping og avfarging har jeg forvasket alle stoffene.

Jeg synes det er allitd vanskelig å bestemme om man skal bruke bomull- soya- eller polyestervatt som mellomfôr. Hva er mest miljøvennlig? Hva fungerer best? Hvilken vatt krymper minst? Her finnes det vel egentlig aldri noe fasitsvar. Valget falt i dette tilfelle på et syntetisk volumvlies.

Når du bruker denne teknikken henger hele pleddet sammen i sømmene, der bakstykkene er sydd sammen. Det er derfor svært viktig å bruke en sterk type sytråd, ellers kan sømmene revne, og da må du reparere dette med håndsøm. Jeg brukte syntetisk sytråd fra Gütermann.

Jeg klippet til 20 kvadrater på 30 x 30 cm i både stoff og vatt, og så 20 bakstykker på 40 x 40 cm. Siden noen av stoffene allerede er ganske "skrikende" valgte jeg å bruke enkle kvadrater, men det hadde selvfølgelig også vært mulig å sette sammen blokker.


Sy sammen delene:

Hele teppet er sydd med stinglengde 3.

Legg to av bakstykkene på hverandare, rette mot rette, og sy de sammen langs den ene sidekanten. Sømmonnet skal være 5 cm. Stryk sømmonnet fra hverandre. Fold sømmonnet innover på hver side og stryk.

Legg et framstykket på vatten med rettsiden opp. Ønsker du å quilte sammen lagene kan du gjøre det nå. Selv quiltet jeg kun noen rette linjer på de ensfargete lyseblå delene.

Legg vatt og framstykke under den foldete kanten. Sy fast kanten. Jobb med en og en kvadrat. Sett kvadratene sammen til remser.



Så skal du sy sammen remsene. Denne gangen må du sy sammen stoffene vrange mot vrange. Igjen er sømmonnet 5 cm. Det hender man må klippe sømmonnet litt tilbake enkelte steder. Det viktigste er at du får en jevn bredde på stripene. Så stryker du igjen sømmonnet fra hverandre, folder stoffkantene innover og syr de fast.



Når du har sydd sammen alle delene bruker du samme teknikk for å lage en lukkekant. Fold innover mot kanten, stryk og sy fast.



Tips:

Jeg har brukt overtransportør mens jeg sydde. Hvis du ikke har dette kan du bruke en løftebrikke for å sy over tykke kanter.

Resultatet:

Det var veldig gøy å prøve en ny teknikk. Det gikk veldig fort å sy dette teppet, og jeg er fornøyd med resultatet. Men samtidig ble teppet ble ganske stivt, og dette skyldes måten teppet er sydd på. Der bakstykkene er sydd sammen i hjørnene blir det veldig mange lag med stoff. Selv om jeg synes det var morsomt å sy dette teppet, er nok ikke denne QAYG-teknikken blant mine favoritter.  

Har du prøvd noe lignende før? Skriv gjerne litt om din erfaring med QAYG i kommentarfeltet.


søndag 7. april 2019

Gjenbruk på japansk

Miljøvern er et tema både i Norge og Japan, men det virker for meg som om japanerne er forholdsvis lite miljøbevisste på individnivå. Dette med miljøvern er liksom mer et statlig anliggende.
Gjenbruk er likevel absolutt vanlig i Japan, men jeg tror det er mer på grunn av økonomi enn miljø.

I byene finnes det en butikkkjede som heter Book Off.  Der selges det brukte bøker, dataspill, fantasyfigurer, klær og mye annet. Alt som selges er rent og pent!  Personalet er veldig behjelpelig, og med hjelp av Google Translate kan du spørre om de har noen sybøker. Det gjør ingenting hvis du ikke kan lese den japanske teksten, de fleste av sybøkene har gode bildeforklaringer, og ellers er igjen Google Translate (med bildefunksjon) et godt hjelpemiddel.


Du kan finne stoffrester og brukte stoffer på de merkeligste stedene. Det kan likegodt være på en kaffe som på et museum. Disse fant jeg på Sado Taiko Center. 

Hvis du ønsker å få tak i gode bomulls- og silkestoffer til en rimelig pris kan du kjøpe brukte kimonoer og yukata. Spesielt i områder med mye turister er det mange butikker der de selger utleie-kimonoer. De er ofte som nye, og her er det mulig å få tak i 2-3 meter stoff til under en hundrelapp! Det er også noen butikker som har spesialisert seg på å videreselge silke fra brukte kimonoer. Selv om prisen i disse butikkene er ganske mye høyere får man utrolig flotte stoffer til en veldig grei pris.


En butikk på flyplassen i Tokyo som selger silkestoffer fra brukte kimonoer.

I byene har jeg egentlig aldri sett ting som er sydd av brukte stoffer, men ute på bygda er dette ganske vanlig. Jeg pleier alltid å kjøpe et sydd håndarbeidsprodukt for å støtte lokalsamfunnet. For mange gir salg av håndarbeid, lokal frukt, lokale matretter osv. en viktig inntekt. Jeg kunne selvfølgelig sydd akkurat det samme produktet selv, men det er gøy å ha en suvenir som ikke er laget på en eller annen stor fabrikk i Kina. 

En handlepose som er sydd av en brukt yukata.

Helt til slutt har jeg lyst å dele et bilde av en bok som datteren min fant i en bruktbutikk i Japan. Det er litt morsomt å finne noe kjent blant alt det ukjente!


Den lille larven Aldrimett - på japansk!





mandag 31. desember 2018

Hei!

Jeg begynnte å blogge i 2015, og den gangen handlet bloggen om sykurs og søm generelt.

Bloggen har nå fått et nytt navn og skal være en ren hobbyblogg. Jeg har slettet de fleste gamle innlegg, bortsett fra noen innlegg som har blitt lest mye.

Livets tilfeldigheter har gjort at jeg har blitt ganske knyttet til Japan, og jeg er helfrelst når det gjelder japanske stoffer og japansk søm. Dette er noe jeg liker å dele, og jeg håper at bloggen inspirerer andre syentusiaster.

Vennlig hilsen

Susanne


lørdag 29. desember 2018

Stoffshopping i Japan


Jeg har en datter som inntil nylig har vært lærling på øya Sado i Japan. Det har gjort at jeg har reist til Japan flere ganger, og hver gang jeg besøker dette landet blir jeg enda litt mer betatt!

Japan er et land med store kontraster. På Sado-oya er ennå mange selvforsynte og livet leves rolig og tradisjonelt. I de store byene, og da spesielt Tokyo, er det mange som lever hektiske liv, og det finnes en del teknologi som virker helt sprøtt for meg.

På dette hotellet er det kun roboter i resepsjonen.

Hvis man tar seg tid til å se nøye etter, ser man selv i de mest høyteknologiske omgivelsene at japanerne setter kunsthåndverk og håndarbeid høyt, også på hobbybasis. Det kan være små detaljer, som at det er hengt opp noen origami-stjerner i et vindu, at det står en liten spikket ugle ved siden av kassen, eller at det tegnes sirlige snirkler på menytavlen. Søm er tydeligvis også populær, og det finnes en stoffbutikk i de flest litt større byene.

I Ogi, en liten by sør på Sado-øya, med drøyt tusen innbyggere, fant jeg det som kanskje er verdens minste stoffbutikk. Den har en størrelse på ca. 6 m2. Butikkeieren sitter på en krakk og har et bittelite bord med en symaskin på. Ellers er det stablet stoffer og sytilbehør til oppunder taket. Det gjorde ingenting at butikkeieren kunne like lite engelsk som jeg japansk. Jeg viser med hendene hvor mye stoff jeg ønsker, butikkeieren måler og klipper stoffet og skriver prisen som jeg skal betale på en papirlapp. Hun lager et kryss over prisen og skriver en litt lavere pris. Her har jeg nok fått litt rabatt.

Jeg ser veldig kritisk ut på bildet, men det er fordi jeg var så konsentrert på å finne noen stoffskatter.

Stoffbutikken i Ogi

Tilbake i Tokyo dro jeg innom bydelen Nippori, der de har Nippori fabric street med rundt 60 stoffbutikker langs gata. Mange er små nisjebutikker for spesielt interesserte, men det er også noen riktige perler.

En butikk som selger knapper og spenner
¨

Jeg har vært i Nippori to ganger før og brukt god tid, men denne gangen gikk jeg direkte til min favorittbutikk Tomato.  




Tomato har flere butikker som har spesialisert seg på forskjellige ting. På bildet er hovedbutikken som er på flere etasjer.



Min datter tok bildet av far med kaffekoppen. Det ble mange turer fram og tilbake foran stoffbutikken til jeg hadde handlet ferdig, og likevel var han så hyggelig og bærte alle stoffene hjem til hotellet.

Japanske lin- og bomullstoffer stiller i en særklasse, både når det gjelder stoffkvalitet og trykk. Det gjelder spesielt de litt stødigere stoffer som brukes for å sy vesker og interiør. Utvalget er helt enormt, og det er lett å bli overveldet. Mitt tips er at du på forhånd lager en liste med spesifikke prosjekter som du skal kjøpe stoff til, slik at du klarer å velge blant alle herligheter.







I Norge er dette med stretchstoffer, og da spesielt jersey, som er den store tingen for tiden. Stretchstoffer selges det ikke så mye av i Japan. Men i Tomato har de litt stretch jersey, en del badedraktstoffer med sprek design, og også en del stoffer til å sy gymdrakter av. 

De fleste japanske bomullsstoffer i Tomato koster 900 yen per meter, noe som tilsvarer ca. 70 kroner (priser i 2018). Tilsvarende stoffer koster minst det dobbelte til tredobelte i Norge. Japanske lappestoffer koster litt mer, vanligvis rundt 95 kr., noe som fortsatt er veldig rimelig. Amerikanske og europeiske lappestoffer, eller stoffer med lisensierte motiver (Disney, Mummitroll osv.) er ganske dyre, så de kan man likegodt handle hjemme.



Japanske linstoffer. De store mønstrene minner litt om stoffene fra Marimekko




Etter å ha handlet stoff er man tørst. Da er det godt at det er en brusautomat omtrent på hvert gatehjørne.







tirsdag 16. februar 2016

Slik sydde jeg en regnponcho

Hei!

Jeg har lenge hatt lyst på en regnponcho, som jeg kan bruke på campingferie. For noen uker siden så jeg en riktig fin modell fra Blæst Rainwear, men prisen var avskrekkende, og jeg ønsket meg også en modell uten ermer.



Blæst sin poncho koster mellom 2000.- og 2400.- i butikkene. Det er ikke spesielt dyrt hvis man ser på kvaliteten av både stoff, design og søm, men mitt budsjett lå under 500.- Her var det bare å bestille stoff fra Stoff og Stil og å sette i gang. Alt av materialer kom på under 400.-,  så her fikk jeg spart mye med å sy selv. Jeg ville ikke kopiere Blæst sin modell og tegnet derfor først en skisse om hvordan ponchoen skulle se ut. Etter det tegnet jeg et snittmønster. Mønsteret til hetten kopierte jeg fra et jakkesnittmønster, resten ble tegnet ut ifra mine mål.





Stoffene kom, og jeg satte i gang med å sy hetten. Heldigvis hadde jeg bestilt litt ekstra stoff, for hetten havnet rett i søppelbøtten. Jeg prøvde nemlig å stryke på sømtape (for å gjøre sømmene vanntette) langs hettesømmene, og det gikk ikke så bra. Hettesømmene har en bue, og der var det vanskelig å få stryket på båndet pent. Sømmene ble veldig stive, og hettens fasong ble helt feil. Det er det med "liv og lære". Jeg preker alltid til mine kursdeltakere om hvor viktig det er å sy prøvelapper før man setter i gang med et større sømprosjekt og gjorde det altså ikke selv. Leksjonen lært (igjen)! 

Etter litt eksperimentering fant jeg ut følgende:
  • Sømtape gjør sømmene ganske stive, og det blir ikke alltid like pent. Det kan hjelpe å klippe båndet litt smalere. 
  • Det er ikke nødvendig å ha sømtape over alle sømmene. Ved å bruke riktig symaskinnål, og å spraye på litt impregnering langs sømmene på stoffets innside, blir sømmene tette nok til å tåle småregn. 
  • Det er viktig å bruke en tynn symaskinnål, helst en mikrotekstilnål. Det gjør at man ikke perforerer stoffet mer enn nødvendig. Av samme grunn må man sy med lange sting. Jeg brukte stinglende 3.
  • Regntøystoff har lett for å skli og forskyve seg mens man syr. Klips er et godt hjelpemiddel for å holde sammen stofflag. Delvis brukete jeg også maskeringstape. Knappenåler kan kun brukes helt ytterst langs kanten, fordi stoffene ellers får hull og blir utette..


Jeg sydde inn en del bisebånd med refleks. Siden bisen er ganske tykk fungerte dette best med en fot for perlesnorer (perlefot).





Jeg hadde også opprinnelig tenkt å kante ponchoen med syntetisk skråbånd, men det fikk jeg ikke tak i. Derfor brukte jeg vanlig skråbånd (bomull). Jeg impregnerte båndet godt før jeg sydde det fast og det går helt greit. 



Det ble mye prøving og feiling med dette syprosjektet, men jeg er fornøyd med resultatet.


Desember 2018: Jeghar brukt ponchoen i snart tre år og er fortsatt glad i plagget. Men det er en del forbedringspotensiale. Blant annet er hetten fôret med bomull, og det var ikke så lurt. Bomullen blir fuktig og bruker tid for å tørke. Hadde jeg sydd ponchoen på nytt ville jeg ikke brukt noe fôr.

Sømmene er tette nok for litt småregn, men det hadde nok vært fornuftig å tette sømmene skikkelig. Det finnes en del nye produkter produkter for å tette sømmer, som gir et penere resultat enn sømtape. En venninne av meg gjorde det så enkelt som å bruke silikon som hun stiplet på sømmene med en fingertupp.

fredag 4. desember 2015

Ny symaskin i huset!

Det hender ikke så rent sjeldent at jeg kjøper en symaskin til våre kurs, men til meg selv har jeg så langt  kun kjøpt tre maskiner i mitt liv. For noen dager siden kjøpte jeg en splitter ny Brother Innov-is 1800Q, og dette er som å ha bursdag og jul tilsammen, og litt til. Første er forøvrig ikke så vanskelig, siden jeg er født 24. desember. ;-)



Jeg vuderte på forhånd veldig nøye hva jeg ønsket av en ny maskin og sammenlignet forskjellige modeller. Jeg ser absolutt ikke poenget med å kjøpe samme "merke", fordi jeg har hatt en maskin av samme merke tidligere. Det gjør riktignok at man evt. kan bruke tilbehør som man hadde tidligere på nytt, men det gjør også at man kanskje ikke kjøper en helt optimal maskin.

Hos noen symaskinsprodusenter har den tekniske utviklingen nemlig stått nokså stille ganske lenge, mens andre produsenter har vært så opptatt av nye funksjoner at disse ikke er utprøvd nok og skaper trøbbel.

Som kunde ønsker jeg et brukervennlig produkt. Jeg vil ikke ha gammel maskinteknikk som skjules i et moderne symaskinshus med et fancy navn på, og like lite vil jeg å ha moderne teknikk, som har blitt så komplisert, at det knapt er mulig å sy rett fram, uten å måtte ha hjelp av bruksanvisningen. Når det er sagt, så kan en spesifikk maskinmodell være perfekt for én syer og ikke helt det riktige for en annen. Derfor synes jeg også at man aldri bør kjøpe en maskin fordi "alle" sier at denne er bra.

Jeg har altså valgt en Brother Innov-is 1800Q, litt under tvil, fordi det jammen ikke er lett å sammenligne maskiner og å ta en avgjørelse. Men for å gjøre det kort, så er jeg svært fornøyd med valget, og vil derfor skrive litt om hva jeg liker spesielt godt,og det jeg synes kunne vært bedre/annerledes. Maskinen koster knapt 16'000.-, og med dette ligger maskinen omtrent midt på treet når man sammenligner maskiner med samme funksjonsnivå og målgruppe. Brother Innov-is 1800Q er en  maskin til hobbysyere som syr mye og ønsker en kvalitetsmaskin. Maskinen passer også godt til små systuer. Modellen er spesielt beregnet for de som driver med lappeteknikk, men det er mange som først og fremst syr klær eller interiør, som liker denne typen maskin, fordi det er praktisk med den store arbeidsplassen.

Fra en maskin i denne prisklassen kan man forvente en del. Den skal være solid, ha kraftig motor, sy pent og være brukervennlig.  Nålitreder, mange sømmer, alfabet, valgfri nålestopp oppe/nede, LED-lys, muligheten til å kunne kombinere og lagre mønster- og stingsekvenser og lignende er en selvfølge. Jeg skal lengre ned skrive om hvorfor jeg valgte akkurat denne maskinen. Men jeg begynner med de par ting som jeg kunne ønske var bedre.

.
Det jeg skulle ønske var bedre

Forrige maskinen min kunne sy 850 sting i minuttet, og det kan også Brotheren. Dette er raskt, og de fleste vil nok synes det er mer enn nok,men jeg kunne nok tenkt meg å ha enda litt høyere syhastighet. Når det er sagt, er det kanskje like greit at det ikke går fortere, for hvem trenger egentlig å stresse sånt når man syr?

Så synes jeg at det er litt vanskelig å åpne lokket der undertrådspolen ligger. Man må ha lange fingernegler for å få det til, og jeg synes også at lokket er både liten og tynn. Her har jeg sett andre lokk som både virker mer solid og lar seg åpne noe enklere. Det er litt merkelig at en såpass stor og solid maskin har dette spinkle lokket.

Bilde: Den lille grå skyveren til høyre kunne med fordel vært litt større.


Så synes jeg  også at bruksanvisningen kunne vært bedre. Jeg trodde ikke at jeg noen gang skulle  si noe sånt, men det kan bli for detaljert! Det blir litt drøyt når man blir advart om hvor farlig det er å sy, og at nålen kan knekke, på hver eneste side. Noen forklaringer er også omstendelige, og det hjelper ikke at veiledningen er på dansk. Det følger riktignok med en forkortet bruksanvisning (hurtigreferanse), men denne er da for kort igjen. Når det er sagt, så er Brother Innov-is 1800Q svært enkelt å bruke, så dette med bruksanvisningen er ikke så farlig. Det finnes også en del gode Youtube-filmer fra Brother, som viser hvordan man bruker de enkelt funksjonene.

Bilde: Man kan nesten bli litt redd av de mange advarsler.




Nå kommer vi til de riktig morsomme tingene, de som har gjort at jeg valgte Brother Innov-is 1800Q...



Styringsmeny

Noe som er veldig viktig for meg er at en symaskinen har en enkel styringsmeny. Jeg synes personlig at det er svært upraktisk med en meny der man må scrolle opp/ned, eller bruke et "innstillingshjul" som må snurres til man er på riktig sted. Jeg ville heller ikke ha en maskin der man må bruke en touchpen, fordi man  må bruke tid for å ta opp pennen, betjene menyen, og så legge pennen tilbake. Ikke min greie! Jeg ville rett og slett ha et system der man kan velge sømmen direkte, ved å trykke sømmens nummer.

Menyen til Brother Innov-is 1800Q er så enkel å bruke at man nesten ikke må lese bruksanvisningen for å forstå den. Brother er jo kjent for brukervennlige styringsmenyer, men jeg må likevel si at jeg ble veldig positiv overrasket over hvor intuitiv menyen er.

Hos andre maskintyper kan det være like enkelt  å velge sømmer, men så blir det mer komplisert når man ønsker å forandre sømmens innstillinger. Man må for eks. først velge MENY, og så TRÅDSPENNING, og så må man trykke  PLUSS eller MINUS. Når trådspenningen er innstilt må man så trykke seg tilbake til sømmen igjen. Denne typen styring er ikke uvanlig, og man kan vel leve med det, men det er altså ikke særlig praktisk og bruker mye tid. Også her har Brother Innov-is 1800Q et veldig brukervennlig system. Det finnes en -/+ knapp til både sømbredden, sømlengden og trådspenningen hver, rett under skjermen. På denne måten kan sømmen endres på 1-2-3. Når det er sagt, så synes jeg at de forhåndsinnstilte sømmene har en bra grunninnstilling, og jeg har så langt ikke hatt behov for å etterjustere sømmene.

Bilde: En enkel og brukervennlig meny



Transport, fottrykk og trådspenning

Jeg vil kunne sy mange lag med stoffer, uten at maskinen sliter. Jeg vil kunne sy vesker av tykt stoff og med vatt i, legge opp dongeribukser, og sy leketelt. Likeså vil jeg kunne sy kjoler i tynn silke, sjal i løsstrikket ull, og jakker i softshell. For at sømmene skal bli fine må maskinens transportør klare å transportere alle disse stoffene uten problemer. 

Transportøren i den nye Brotheren jobber med noe som heter "SFDS-Square transportør system". Dette gjør at transportørens tagger er lenge i kontakt med stoffet når man syr på, og jeg opplever transporten av stoffet som svært bra. Det skyldes nok også samspillet mellom transportøren og det automatiske fottrykket.

Maskinen har noe som heter "ICAPS - automatisk trykkfotjustering", og dette med automatisk trykkfot er noe som er stadig vanligere hos litt dyrere maskiner. Men jeg har sett systemer som ikke fungerer optimalt, og der fottrykket måtte etterjusteres en god del manuelt. Her synes jeg at Borther Innov-is 1800Q er helt fantastisk.

Ta en titt på filmen (6:01).  Her syr maskinen først på ett lag stoff, og så oppå en tykk kant med mange lag stoff, uten å butte mot kanten og uten et eneste hoppesting. Jeg har prøvd dette, og det gikk!  Dette tror jeg ikke så mange maskiner i denne prisklassen klarer (uten overtransportør!). Jeg har lagt opp et par dongeribukser for å teste dette, og maskinen sydde rett over de tykke sømmene, som om stoffet var helt flat der.

FILM


Maskinen kan også sy sideveis. Dette er noe jeg har savnet tidligere, når jeg har lappet knær på bukser, skulle sy fast noe i et trangt erme, eller når jeg har sydd fast hanker på vesker. Det å sy sideveis er det ikke så mange maskiner som kan. Det er jo kanskje heller ikke en veldig viktig funksjon, men jeg liker den veldig! Maskinen har en maksimal sømbredde på 6 mm. Det finnes maskiner i samme prisklasse, som kan sy bredere sømmer enn det, men dette har lite betydning når det gjelder Brother Innov-is 1800Q. Fordi maskinen kan sy sideveis, kan den nemlig sy riktig brede mønstre og høye bokstaver.

Jeg tenkte egentlig først at jeg ville ha en maskin med innebygd overtransportør, men siden undertransportøren hos Brother Innov-is 1800Q fungerer så bra, var dette med overtransportør ikke like viktig lengre. Det følger med en overtransportør som man kan sette på, og det tar ikke mer enn et halvt minutt før den er på plass.

Maskinen har automatisk trådspenning som fungerer problemfritt. Jeg har så langt aldri måttet etterjustere trådspenningen uansett stoff som jeg har sydd på. Sømmene er fine og jevne, men ikke noe mer enn "vanlig". Jeg har sett maskiner som klarer å sy enda et bittelite hakk jevnere, men også (langt dyrere) maskiner, som ikke har samme fine stingbilde.

Bilde: Det store sybordet kan tas av og på.



Elektronisk fotløfter

Nytt for meg er at maskinen har en elekronisk fotløfter, og muligheten til å innstille maskinen slik at den løfter foten noen få millimeter når nålen stopper nede i stoffet. Dette kalles vendefunksjon, eller pivotfunksjon, og er utrolig praktisk. Denne funksjonen ville jeg absolutt ha på min nye maskin, og jeg koser meg virkelig med dette. Det er fortsatt mulig å løfte foten manuelt, og det gjør jeg noen ganger av gammel vane.


Nålitreder

En nålitreder er selvfølgelig på en maskin som koster litt, så det fortjener i grunnen ingen skryt. Jeg har nylig sette en symaskin som hadde en helautomatisk/elektronisk nålitreder, og der ble jeg imponert. Men jeg er faktisk også imponert over Brother sitt treeingssystem og nålitrederen. Her finnes det bare en ting å si: Svært brukervennlig!


Sømutvalget og My Custom Stitch

Brother Innov-is 1800Q har et stort utvalg nytte- og pyntesømmer. Dette er noe jeg ikke pleier å legge så veldig mye vekt på, men så må jeg likevel si at jeg koser meg med dette på den nye maskinen. Jeg synes også det er morsomt med det som heter My Custom Stitch. Med denne funksjonen kan man lage sine egne sømmer. Først tegner man motivet på et ruteark. Etterpå skriver og lagrer de forskjellige koordinatene i maskinen. Det hele er tidskrevende, og det er ikke sikker at jeg kommer til å bruke My Custom Stitch så veldig ofte, men jeg synes likevel at det er gøy å ha denne mulighten.

Bilde: Bokstavenene blir fine og store, og man kan velge mellom forskjellige skrifttyper.


Vel, nå skal jeg ikke skrive mer.... Det er så mye å sy.....