tirsdag 16. februar 2016

Slik sydde jeg en regnponcho

Hei!

Jeg har lenge hatt lyst på en regnponcho, som jeg kan bruke på campingferie. For noen uker siden så jeg en riktig fin modell fra Blæst Rainwear, men prisen var avskrekkende, og jeg ønsket meg også en modell uten ermer.



Blæst sin poncho koster mellom 2000.- og 2400.- i butikkene. Det er ikke spesielt dyrt hvis man ser på kvaliteten av både stoff, design og søm, men mitt budsjett lå under 500.- Her var det bare å bestille stoff fra Stoff og Stil og sette i gang. Alt av materialer kom på under 400.-,  så her fikk jeg spart mye med å sy selv. Jeg ville ikke kopiere Blæst sin modell og tegnet derfor først en skisse om hvordan ponchoen skulle se ut. Etter det tegnet jeg et snittmønster. Mønsteret til hetten kopierte jeg fra et jakkesnittmønster, resten ble tegnet ut ifra mine mål.





Stoffene kom, og jeg satte i gang med å sy hetten. Heldigvis hadde jeg bestilt litt ekstra stoff, for hetten havnet rett i søppelbøtten. Jeg prøvde nemlig å stryke på sømtape (for å gjøre sømmene vanntette) langs hettesømmene, og det gikk ikke så bra. Hettesømmene har en bue, og der var det vanskelig å få stryket på båndet pent. Sømmene ble veldig stive, og hettens fasong ble helt feil. Det er det med "liv og lære". Jeg preker alltid til mine kursdeltakere om hvor viktig det er å sy prøvelapper før man setter i gang med et større sømprosjekt og gjorde det altså ikke selv. Leksjonen lært (igjen)! 

Etter litt eksperimentering fant jeg at følgende:
  • Sømtape gjør sømmene ganske stive, og det blir ikke alltid like pent. Det kan hjelpe å klippe båndet litt smalere. 
  • Det er ikke nødvendig å ha sømtape over alle sømmene. Ved å bruke riktig symaskinnål, og å spraye på litt impregnering langs sømmene på stoffets innside, blir sømmene tette nok til å tåle småregn. 
  • Det er viktig å bruke en tynn symaskinnål, helst en mikrotekstilnål. Det gjør at man ikke perforerer stoffet mer enn nødvendig. Av samme grunn må man sy med lange sting. Jeg brukte stinglende 3.
  • Regntøystoff har lett for å skli og forskyve seg mens man syr. Klips er et godt hjelpemiddel for å holde sammen stofflag. Delvis brukete jeg også maskeringstape. Knappenåler kan kun brukes helt ytterst langs kanten, fordi stoffene ellers får hull og blir utette..


  • Jeg sydde inn en del bisebånd med refleks. Siden bisen er ganske tykk fungerte dette best med en fot for perlesnorer (perlefot). 



Nå som ponchoen er ferdig ser jeg at mye kunne blitt gjort annerledes. Blant annet har jeg fôret hetten med bomull, og det var nok ikke så veldig lurt. Jeg tenkte ikke på det da jeg planla ponchoen, men nå er jeg litt bekymret at regnet kommer til å renne innover og bomullsstoffet blir våt. Gjort er gjort, og skulle dette bli et stort problem skal jeg sprette ut hetten og bytte ut fôret med et syntetisk stoff.  Foreløpig har jeg gjort stoffet vannavstøtende med impregneringsspray.

Jeg hadde opprinnelig også tenkt å kante ponchoen med syntetisk skråbånd, men det fikk jeg ikke tak i, bortsett fra satengbånd som ikke passer til ponchoen. Derfor brukte jeg vanlig skråbånd (bomull). Jeg impregnerte båndet godt før jeg sydde det fast og tenker at dette kommer til å gå greit. Ponchoen skal jo kun brukes til småturer på campingplassen, og den henges opp i forteltet etter bruk.




Det ble en del prøving og feiling,  og det er som alltid rom for forbedring, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med resultatet. :-)

Hva synes du?


tirsdag 5. januar 2016

Nytt nettkurs: Nytte- og pyntesømmer med tvillingnål

I går ble vi ferdig med vår nyeste nettkurs. Det var riktig gøy å lage kurset, og jeg håper at mange vil ha nytte av det. Det er få som vet hvor mye morsomt man kan lage med en tvillingnål, og jeg håper at kurset vil bidra til at flere bruker tvillingnåler i sømhobbyen sin.

Favoritteknikkn min med tvillingnåler er å sy "pintucks" (små biser). Du ser de på andre bildet (som er lånt fra Babylock sin hjemmeside). Blir de ikke fine?

Med en pris på 99.- bør kurset være overkommelig for de fleste, og man kan se på kurset så mange ganger som man vil.

La deg inspirere! Du finner kurset her: https://coursecraft.net/users/p3V





torsdag 17. desember 2015

Kort og pakkelapper av rester

Vi alle som syr har rester av stoff, filt, knapper, bånd osv. liggendes. Jeg liker å sy gaveposer av stoffrester. De er veldig dekorative og kan brukes om og om igjen. Dette er et godt alternativ til miljøskadelig gavepapir.

 I dag laget jeg også pakkelapper og julekort av materialrester. Siden man ikke kan skrive på disse kortene liker jeg å lage en lomme der jeg kan legge inn et papirark med en julehilsen. Jeg håper jo at også disse kort og lapper blir brukt igjen.

Lappene og kortene i filt ser forøvrig mye finere ut i virkeligheten. Kameraet mitt klarer ikke å lage fine bilder av melerte farger/overflater.




Det er gøy å kunne bruke bokstaver og fine border på symaskinen, men kortene blir like fine uten dette også. Konvolutten til høyre er kun sydd med rettsøm. Tegn gjerne opp linjer med forsvinningstusj eller kritt hvis du skal sy pyntesømmer. Så er det lettere å få bordene rett.




Knapper kan du sy fast med symaskin. Senk eller dekk til transportøren (sjek bruksanvisningen din) og sy fast knappen med en vanlig sikksakksøm.




Hvis det er mange tråder på kortets bakside stryker jeg på et ekstra stofflag. Vliesofix (applikeringsvlies) er veldig praktisk til dette. Så syr jeg en søm langs kantene slik at stofflagene blir sydd sammen. 




Strassteiner er også fine på sydde pakkelapper og kort. De strykes enkelt fast.


Bloggen min har ikke eksistert så veldig lenge, men det er gøy å se at allerede mange har vært innom. 

God jul til alle dere!

Susanne :)

fredag 4. desember 2015

Ny symaskin i huset!

Det hender ikke så rent sjeldent at jeg kjøper en symaskin til våre kurs, men til meg selv har jeg så langt  kun kjøpt tre maskiner i livet mitt. For noen dager siden kjøpte jeg en splitter ny Brother Innov-is 1800Q, og dette er som å ha bursdag og jul tilsammen, og litt til. Første er forøvrig ikke så vanskelig, siden jeg er født 24. desember. ;-)



Jeg vuderte på forhånd veldig nøye hva jeg ønsket av en ny maskin og sammenlignet forskjellige modeller. Jeg ser absolutt ikke poenget med å kjøpe samme "merke", fordi jeg har hatt en maskin av samme merke tidligere. Det gjør riktignok at man evt. kan bruke tilbehør som man hadde tidligere på nytt, men det gjør også at man kanskje ikke kjøper en helt optimal maskin.

Hos noen symaskinsprodusenter har den tekniske utviklingen nemlig stått nokså stille ganske lenge, mens andre produsenter har vært så opptatt av nye funksjoner at disse ikke er utprøvd nok og skaper trøbbel.

Som kunde ønsker jeg et brukervennlig produkt. Jeg vil ikke ha gammel maskinteknikk som skjules i et moderne symaskinshus med et fancy navn på, og like lite vil jeg å ha moderne teknikk, som har blitt så komplisert, at det knapt er mulig å sy rett fram, uten å måtte ha hjelp av bruksanvisningen. Når det er sagt, så kan en spesifikk maskinmodell være perfekt for én syer og ikke helt det riktige for en annen. Derfor synes jeg også at man aldri bør kjøpe en maskin fordi "alle" sier at denne er bra.

Jeg har altså valgt en Brother Innov-is 1800Q, litt under tvil, fordi det jammen ikke er lett å sammenligne maskiner og å ta en avgjørelse. Men for å gjøre det kort, så er jeg svært fornøyd med valget, og vil derfor skrive litt om hva jeg liker spesielt godt,og det jeg synes kunne vært bedre/annerledes. Maskinen koster knapt 16'000.-, og med dette ligger maskinen omtrent midt på treet når man sammenligner maskiner med samme funksjonsnivå og målgruppe. Brother Innov-is 1800Q er en  maskin til hobbysyere som syr mye og ønsker en kvalitetsmaskin. Maskinen passer også godt til små systuer. Modellen er spesielt beregnet for de som driver med lappeteknikk, men det er mange som først og fremst syr klær eller interiør, som liker denne typen maskin, fordi det er praktisk med den store arbeidsplassen.

Fra en maskin i denne prisklassen kan man forvente en del. Den skal være solid, ha kraftig motor, sy pent og være brukervennlig.  Nålitreder, mange sømmer, alfabet, valgfri nålestopp oppe/nede, LED-lys, muligheten til å kunne kombinere og lagre mønster- og stingsekvenser og lignende er en selvfølge. Jeg skal lengre ned skrive om hvorfor jeg valgte akkurat denne maskinen. Men jeg begynner med de par ting som jeg kunne ønske var bedre.

.
Det jeg skulle ønske var bedre

Forrige maskinen min kunne sy 850 sting i minuttet, og det kan også Brotheren. Dette er raskt, og de fleste vil nok synes det er mer enn nok,men jeg kunne nok tenkt meg å ha enda litt høyere syhastighet. Når det er sagt, er det kanskje like greit at det ikke går fortere, for hvem trenger egentlig å stresse sånt når man syr?

Så synes jeg at det er litt vanskelig å åpne lokket der undertrådspolen ligger. Man må ha lange fingernegler for å få det til, og jeg synes også at lokket er både liten og tynn. Her har jeg sett andre lokk som både virker mer solid og lar seg åpne noe enklere. Det er litt merkelig at en såpass stor og solid maskin har dette spinkle lokket.

Bilde: Den lille grå skyveren til høyre kunne med fordel vært litt større.


Så synes jeg  også at bruksanvisningen kunne vært bedre. Jeg trodde ikke at jeg noen gang skulle  si noe sånt, men det kan bli for detaljert! Det blir litt drøyt når man blir advart om hvor farlig det er å sy, og at nålen kan knekke, på hver eneste side. Noen forklaringer er også omstendelige, og det hjelper ikke at veiledningen er på dansk. Det følger riktignok med en forkortet bruksanvisning (hurtigreferanse), men denne er da for kort igjen. Når det er sagt, så er Brother Innov-is 1800Q svært enkelt å bruke, så dette med bruksanvisningen er ikke så farlig. Det finnes også en del gode Youtube-filmer fra Brother, som viser hvordan man bruker de enkelt funksjonene.

Bilde: Man kan nesten bli litt redd av de mange advarsler.




Nå kommer vi til de riktig morsomme tingene, de som har gjort at jeg valgte Brother Innov-is 1800Q...



Styringsmeny

Noe som er veldig viktig for meg er at en symaskinen har en enkel styringsmeny. Jeg synes personlig at det er svært upraktisk med en meny der man må scrolle opp/ned, eller bruke et "innstillingshjul" som må snurres til man er på riktig sted. Jeg ville heller ikke ha en maskin der man må bruke en touchpen, fordi man  må bruke tid for å ta opp pennen, betjene menyen, og så legge pennen tilbake. Ikke min greie! Jeg ville rett og slett ha et system der man kan velge sømmen direkte, ved å trykke sømmens nummer.

Menyen til Brother Innov-is 1800Q er så enkel å bruke at man nesten ikke må lese bruksanvisningen for å forstå den. Brother er jo kjent for brukervennlige styringsmenyer, men jeg må likevel si at jeg ble veldig positiv overrasket over hvor intuitiv menyen er.

Hos andre maskintyper kan det være like enkelt  å velge sømmer, men så blir det mer komplisert når man ønsker å forandre sømmens innstillinger. Man må for eks. først velge MENY, og så TRÅDSPENNING, og så må man trykke  PLUSS eller MINUS. Når trådspenningen er innstilt må man så trykke seg tilbake til sømmen igjen. Denne typen styring er ikke uvanlig, og man kan vel leve med det, men det er altså ikke særlig praktisk og bruker mye tid. Også her har Brother Innov-is 1800Q et veldig brukervennlig system. Det finnes en -/+ knapp til både sømbredden, sømlengden og trådspenningen hver, rett under skjermen. På denne måten kan sømmen endres på 1-2-3. Når det er sagt, så synes jeg at de forhåndsinnstilte sømmene har en bra grunninnstilling, og jeg har så langt ikke hatt behov for å etterjustere sømmene.

Bilde: En enkel og brukervennlig meny



Transport, fottrykk og trådspenning

Jeg vil kunne sy mange lag med stoffer, uten at maskinen sliter. Jeg vil kunne sy vesker av tykt stoff og med vatt i, legge opp dongeribukser, og sy leketelt. Likeså vil jeg kunne sy kjoler i tynn silke, sjal i løsstrikket ull, og jakker i softshell. For at sømmene skal bli fine må maskinens transportør klare å transportere alle disse stoffene uten problemer. 

Transportøren i den nye Brotheren jobber med noe som heter "SFDS-Square transportør system". Dette gjør at transportørens tagger er lenge i kontakt med stoffet når man syr på, og jeg opplever transporten av stoffet som svært bra. Det skyldes nok også samspillet mellom transportøren og det automatiske fottrykket.

Maskinen har noe som heter "ICAPS - automatisk trykkfotjustering", og dette med automatisk trykkfot er noe som er stadig vanligere hos litt dyrere maskiner. Men jeg har sett systemer som ikke fungerer optimalt, og der fottrykket måtte etterjusteres en god del manuelt. Her synes jeg at Borther Innov-is 1800Q er helt fantastisk.

Ta en titt på filmen (6:01).  Her syr maskinen først på ett lag stoff, og så oppå en tykk kant med mange lag stoff, uten å butte mot kanten og uten et eneste hoppesting. Jeg har prøvd dette, og det gikk!  Dette tror jeg ikke så mange maskiner i denne prisklassen klarer (uten overtransportør!). Jeg har lagt opp et par dongeribukser for å teste dette, og maskinen sydde rett over de tykke sømmene, som om stoffet var helt flat der.

FILM


Maskinen kan også sy sideveis. Dette er noe jeg har savnet tidligere, når jeg har lappet knær på bukser, skulle sy fast noe i et trangt erme, eller når jeg har sydd fast hanker på vesker. Det å sy sideveis er det ikke så mange maskiner som kan. Det er jo kanskje heller ikke en veldig viktig funksjon, men jeg liker den veldig! Maskinen har en maksimal sømbredde på 6 mm. Det finnes maskiner i samme prisklasse, som kan sy bredere sømmer enn det, men dette har lite betydning når det gjelder Brother Innov-is 1800Q. Fordi maskinen kan sy sideveis, kan den nemlig sy riktig brede mønstre og høye bokstaver.

Jeg tenkte egentlig først at jeg ville ha en maskin med innebygd overtransportør, men siden undertransportøren hos Brother Innov-is 1800Q fungerer så bra, var dette med overtransportør ikke like viktig lengre. Det følger med en overtransportør som man kan sette på, og det tar ikke mer enn et halvt minutt før den er på plass.

Maskinen har automatisk trådspenning som fungerer problemfritt. Jeg har så langt aldri måttet etterjustere trådspenningen uansett stoff som jeg har sydd på. Sømmene er fine og jevne, men ikke noe mer enn "vanlig". Jeg har sett maskiner som klarer å sy enda et bittelite hakk jevnere, men også (langt dyrere) maskiner, som ikke har samme fine stingbilde.

Bilde: Det store sybordet kan tas av og på.



Elektronisk fotløfter

Nytt for meg er at maskinen har en elekronisk fotløfter, og muligheten til å innstille maskinen slik at den løfter foten noen få millimeter når nålen stopper nede i stoffet. Dette kalles vendefunksjon, eller pivotfunksjon, og er utrolig praktisk. Denne funksjonen ville jeg absolutt ha på min nye maskin, og jeg koser meg virkelig med dette. Det er fortsatt mulig å løfte foten manuelt, og det gjør jeg noen ganger av gammel vane.


Nålitreder

En nålitreder er selvfølgelig på en maskin som koster litt, så det fortjener i grunnen ingen skryt. Jeg har nylig sette en symaskin som hadde en helautomatisk/elektronisk nålitreder, og der ble jeg imponert. Men jeg er faktisk også imponert over Brother sitt treeingssystem og nålitrederen. Her finnes det bare en ting å si: Svært brukervennlig!


Sømutvalget og My Custom Stitch

Brother Innov-is 1800Q har et stort utvalg nytte- og pyntesømmer. Dette er noe jeg ikke pleier å legge så veldig mye vekt på, men så må jeg likevel si at jeg koser meg med dette på den nye maskinen. Jeg synes også det er morsomt med det som heter My Custom Stitch. Med denne funksjonen kan man lage sine egne sømmer. Først tegner man motivet på et ruteark. Etterpå skriver og lagrer de forskjellige koordinatene i maskinen. Det hele er tidskrevende, og det er ikke sikker at jeg kommer til å bruke My Custom Stitch så veldig ofte, men jeg synes likevel at det er gøy å ha denne mulighten.

Bilde: Bokstavenene blir fine og store, og man kan velge mellom forskjellige skrifttyper.


Vel, nå skal jeg ikke skrive mer.... Det er så mye å sy.....



søndag 29. november 2015

Kåpe sydd av brukte jeansbukser - Del 1

Jeg har lenge hatt planer om å sy en kåpe av brukte dongeribukser. Jeans er et fantastisk materiale, som lar seg gjenbruke på mange måter. Hvis du aldri har jobbet med upcycling av plagg før, bør du kanskje begynne med noen små prosjekter, som å sy en kurv eller et handlenett. Har du lyst å prøve et større prosjekt får du forhåpentligvis både noen tips og inspirasjon av å følge med her i bloggen. Jeg skal vise hele prosessen om hvordan kåpen blir til.



Bilde: Jeg vil egentlig klippe opp bukser, men må vente til pus har sovet ferdig.


Valg av dongeribukser

Du kan i grunnen bruke hva som helst av dongeriplagg til upcycling, men bukser som har riktig mye stretch er lite egnet. Litt stretch er derimot helt greit. Jeg bruker først og fremst litt mørke bukser, fordi jeg ikke synes at de lyseste blåfargene alltid passer helt sammen, men dette er jo smak og behag!

Det er viktig å ikke bruke bukser som er veldig slitte og/eller har mange hull. Kåpen skal holde lenge, og det krever at stoffene ikke er slitt for mye.


Bilde: På dette stoffet er mange tråder skadet på overflaten. Slike plagg gjenbruker jeg ikke til klær.



Klipping

I utgangspunktet er det bare å klippe i vei, men siden jeg skal sy et klesplagg tar jeg hensyn til trådretningen. Dette er spesielt viktig hvis du gjenbruker bukser med stretch. Hvis du ikke tar hensyn til trådretningen vil det ferdige plagget muligens få feil passform og ikke holde fasongen.

Til mindre prosjekter kan man godt bruke saks for å klippe opp buksene. Men til en kåpe trenger jeg så mange biter at jeg foretrekker å bruke linjal og rullekniv. Det sparer enormt med tid! Jeg bruker kun saks for de litt tykkere bitene.



Jeg har bestemt meg å sette sammen lange remser, som så sys sammen til stoffbiter, som blir store nok til delene fra snittmønsteret. På bildet ser du utbyttet fra 30 par med bukser. Dette holder nok ikke helt, men jeg begynner med deg jeg har.





Mønsteret

Siden stoffet kommer til å bli så "fargerikt" ville jeg bruke et enkelt kåpemønster og valget falt på Burda 8292.

Jeg skal sy største størrelse, men vet av erfaring, at ermene kommer til å bli for trange. Burda har forholdsvis smale ermer med høy armkule, så her må jeg tilpasse mønsteret en del. Jeg har bestilt mønsteret fra Fjølner i Danmark. De har ganske rimelige priser på mønstre, og så er de svært raske til å levere det man bestiller. I snitt tar det ca. tre dager til mønsteret er i postkassen. 

Neste gang skal jeg vise deg hvordan jeg syr sammen stoffbitene. Jeg skal bruke en flatlocksøm på overlockmaskinen, og for å få en effekt skal jeg bruke tykk tråd i den ene griperen.

søndag 8. november 2015

Søm - det er farlig det! Litt om sikkerhet rundt symaskinen.

Å sy - det er farlig det!  Det har jeg erfart selv, nokså smertelig... Vel, man burde ikke se ut av vinduet mens man syr. Nålen knakk, og jeg kunne ikke finne den. Et røntgenbilde og en operasjon senere fikk jeg nålen tilbake.

Ok. Dette var kanskje en litt dramatisk start på et innlegg, men etter en del år som sømlærer har jeg begynt å få respekt for syredskapene, og symaskiner. Vi (jeg, Bodil og Cille som jobber her hos Sykurs.no) har nemlig opplevd litt av hvert på sykursene, og det har gjort at vi har måttet jobbe en god del med sikkerheten.

I dette innlegget kommer jeg derfor med noen tips rundt dette med symaskiner og sikkerhet.

Bilde: Et bildesøk på Google viser at det er mange som skader seg med symaskins- og andre synåler.



Symaskinsnåler

Første kveld, på mitt allerførste sykurs som jeg holdt, klarte en kursdeltaker å få en brukket symaskinsnål i øyet. Det ble en tur til legevakten, men heldigvis var øyet ikke skadet alvorlig.

Det er også sjeldent alvorlig når man syr gjennom fingeren. Men det kan være rimelig vondt, spesielt når man treffer beinet. Selv fikk jeg en kraftig betennelse etter et slikt nålemøte, og det ble ikke noe søm på meg på flere uker.

Slikt forebygger du nåleskader:
Det viktigste er å sy konsentrert og faktisk passe på hvor man plasserer fingrene.

Noe annet du bør passe på er sittestillingen. Jeg ser at mange har en tendens til å sitte krumbøyd og med hodet nesten inntil maskinen. Bruk helst en sittestol som kan reguleres, slik at du kan sitte rett og avslappet. Dette gjør at du sitter litt lengre unna maskinen, og det er dermed nesten umulig å bli truffet av en nål som knekker. I tillegg er dette også bra for rygg og skuldre.

Det er også viktig å bytte nåler når de er sløve, og bruke riktig nåletype i forhold til stoffet.  Med dette kan man stort sett unngå at nålene knekker. Det å dra i stoffet fører også til knekte nåler. La maskinen gjøre jobben. Moderne symaskiner har en bra transportør, og det er derfor ingen grunn til å dra eller dytte stoffet når du syr.


Brann og elektrisk støt

Vi har hatt begge deler på kurs!

Antall branner i symaskiner har økt de senere år. Det skyldes at symaskiner begynte å bli ganske rimelige på 80-tallet slik at mange kjøpte seg en maskin. Disse maskinene begynner å bli gamle, og det gjør at isolasjonen rundt de elektriske komponenter begynner å bli dårlig. I tillegg har det i de siste år kommet en rekke billigmaskiner på markedet som ikke har den kvaliteten de burde hatt. Jeg har senest for to uker siden hørt om en helt ny maskin som gikk bokstavelig talt opp i røyk ved første bruk.

Du kan forebygge brann i din symaskin. For det første bør du oppbevare maskinen tørr og i romtemperatur. Har maskinen stått et kaldt sted bør den først stå i romtemperatur i minst 24 timer før du bruker den. Det gjelder også maskiner som står i en kald hytte. Et raskt temperaturskifte gjør at det danner seg kondens/fukt, og dette må tørke før du bruker maskinen.

Mange branner skjer når ingen er der. Det er derfor veldig fornuftig å plugge ut maskinen når du ikke bruker den.

Skulle du oppleve at sikringen stadig går når du syr, eller at jordfeilvarsleren piper, så er dette et varselstegn på at maskinen ikke er i orden. I så fall bør maskinen sendes på service før du syr noe mer på den.

Mange liker å snurre kabelen rundt pedalen når de rydder bort symaskinen. Det er en dårlig vane som fort fører til kabelbrudd og/eller at pluggen i enden av kabelen blir skadet. Når du oppdager sotspor rundt stikkkontakten er det på høy tid å la en symaskinsmekaniker  ta en titt på maskinen din. Det samme gjelder når det oppstår gnister når du plugger inn kablene, eller når du slår på maskinen.


Blå flekker og kvælning

For en stund siden ble det omtalt et dødsfall der en kvinne skal ha bli kvalt ved å sy fast en sjal hun hadde på seg. Jeg har prøvd å finne kilden til denne saken, uten å lykkes. Så det er ikke sikker at denne historien er sant. Men jeg har sett kursdeltakere der sjal og ermer ble sydd fast og løse smykker hektet seg fast forskjellige steder på symaskinen og/eller stoffet som vedkommende sydde på. Jeg tenker derfor at det er lurt å tenke over hva man har på seg når man syr. Det gjelder ikke minst år man syr med overlockmaskin.

På ett av kursene våre opplevde en deltaker at en ring på fingeren ble hektet fast på symaskinsfoten mens hun sydde. Det skjedde ikke noe annet enn at fingeren fikk et blåmerke, men dette er likevel et lite varsko på at det kanskje ikke er lurt å ha mange smykker på hendene mens man syr.

Kos deg med søm, men ta samtidig var på deg selv!


Ulla Hay kommenterte denne artikkelen på Facebook og la ved en lenke til en artikkel, der en kvinne beskriver hvordan hun har klart å få en knappenål i lungene. Til skrekk og advarsel:

http://www.theguardian.com/lifeandstyle/2012/jul/13/experience-inhaled-pin-into-lung

mandag 2. november 2015

Symaskinsnåler til overlock- og coversømmaskiner

Stadig flere hobbysyere eier en overlock- og/eller en coversømmaskin, og mange spør oss hvilken type symaskinsnål de skal bruke til disse maskinene. Svaret er ikke helt enkelt, fordi man må ta hensyn til flere ting. Ikke minst må man ta hensyn til stoffene man skal sy i.





Jeg har vært i kontakt med firmaet Schmetz, som produserer favorittnålene mine. De har sendt meg en oversikt over forskjellige nåletyper, nålenes spesifikasjoner, og de har også velvillig svart på alle mine spørsmål. Jeg kan ikke garantere at Schmetz sine mål og spesifikasjoner er helt lik til de av andre nåleprodusenter, men ifølge Schmetz bør det ikke være noe forskjell, i hvert fall når det er snakk om kjente nåleprodusenter. Jeg anbefaler uansett at man kjøper kvalitetsnåler. På kursene har jeg virkelig sett forskjellen mellom «billignåler» og kvalitetsnåler. Sømmene med billignåler blir ofte ujevne, og det oppstår også mye fortere hoppesting (utelatte sting). Billignåler blir også fort slitt og har lett for å bli bøyde. Her er det faktisk ikke noe å spare økonomisk, fordi nålene må byttes mye oftere. 

Det er ikke sikker at mine anbefalinger dekker seg med de fra andre bloggere eller selgere av symaskinsnåler. Men jeg har holdt overlockkurs i over syv år og samlet mye erfaring om hva som fungerer, og ikke fungerer. Når det er sagt, så er det likevel slik at en del maskiner «liker» noen nåletyper bedre enn andre. Noen maskiner, som for eksempel Janome Cover Pro 1000 CPX og Huskylock S21, er nokså kresne når de gjelder nåler. Her må du evt. eksperimentere litt for å finne ut hva som fungerer best.

Nålene som jeg skriver om her har et skaft (nålefeste) som er flat bak og rund foran. Dette er den vanligste nåletypen for «hobbysymaskiner». Samtlige av nålene jeg omtaler har en diameter på 2,04 mm øverst, en skaftlengde/et nålefeste på 11,5 mm, og en lengde fra nedenfor skaftet til nålespissen på 33,9 mm. Det betyr at disse nålene kan brukes om hverandre, uten at du må være bekymret for at symaskinen blir ødelagt. NB! Når det er sagt, så skal likevel ikke nåler med betegnelsen ELx brukes i vanlige symaskiner. Disse nålene er kun beregnet for overlock- og coversømmaskiner.

Øverst står det hvilken nåletype dette er, nederst hvor tykk nålene er.



Hvilken nål skal jeg velge?

I utgangspunktet er det mulig å bruke helt vanlige symaskinsnåler i både overlock- og coversømmaskiner. Men vanlige nåler tåler mindre enn spesialnålene, og du må også bytte nålene alt etter hvilket stoff du syr i. I tillegg har også sytråden lettere for å ryke når du syr med vanlige nåler. Derfor foretrekker mange å bruke spesialnåler. Her ser du spesifikasjonene til en vanlig universalnål og en vanlig stretchnål:

System
Nåletype
Lengde til øyet
Bredden til øyet
Spor bak nålen
Nålespiss
Annet
130/705 Hax1
Universalnål
vanlig
vanlig
ett spor
litt rund

130/705
H-S
Stretchnål
kort
smal
ett dypt spor
middels rund (medium ball point)




Til overlock- og coversømmaskiner bruker man først og fremst følgende nåler:

System
Nåletype
Lengde til øye
Bredden til øyet
Spor bak nålen
Spisstype
Annet
ELx 705
Overlocknål
vanlig
vanlig
to spor
Litt rund
Nålen er ekstra sterk og har ekstra plass til sytråden.
Elx705 SUK
Overlocknål
vanlig
vanlig
to spor
Middels rund (medium ball point
Nålen er ekstra sterk og har ekstra plass til sytråden.
HAx1SP
Superstretchnål
kort
bred
ett spor
Middels rund (medium ball point)
Nålen er ekstra sterk og har ekstra plass til sytråden.

Første nål (ELx 705) er det man kan betegne som en universalnål for overlockmaskiner. Den er sterk, og det er slipt to spor langs nålen, slik at tråden sklir lett langs nålen mens man syr. Dette gjør at man kan sy fort uten at tråden ryker, eller at nålen blir bøyd. Nålen har en lett rund spiss (semipoint), og den kan brukes til både vanlige vevde stoffer og litt stødige stretch stoffer som for eks. stretch jersey og stretch velour. Men hvis du skal sy i stretch stoffer som har lett for å få hull langs sømmene er ikke dette den beste nålen.  Stoffer tåler generelt mer når de inneholder en del elastiske fibre som for eks. elastan. Stoffer som er som er strikket av 100% naturfibre har mye lettere for å bli skadet av symaskinsnålen.

Nåler med typebetegnelsen ELx 705 SUK har de samme egenskapene som ELx705, men en enda rundere spiss (medium ball point). Det gjør at denne nålen er godt egnet til de fleste typer elastiske strikkete stoffer som for eks. stretch jersey, stretch velour, viskosejersey, interlock og isoli.  Du kan godt sy en søm på et vanlig vevd stoff en sjelden gang, men det er ikke helt ideelt, og nålen er uegnet for tettvevde og kompakte stoffer.

En spesiell utfordring er stoffer med en høy andel syntetiske elastiske fibre. Denne typen stoff brukes spesielt til å sy badedrakter og sportsstøy. Stoffene kan ha litt forskjellige betegnelser som for eks. sportsstretch og spandex fabric. Hvis man bruker ELx-nåler til å sy disse stoffene vil man ikke så rent sjeldent oppleve hoppesting. Nålen sliter rett og slett med å komme igjennom det tettstrikkete stoffet, der de elastiske fibrene gir mye motstand. I så fall kan man bruke en spesialnål med betegnelsen HAxSP1. Nålen kalles også superstretchnål. Denne nålen kan for øvrig også godt brukes i vanlig symaskin.


En nål som også både kan brukes i vanlige symaskiner og overlock- eller coversømmakskiner er mikrotekstilnåler. Denne nålen er beregnet for kompakte syntetiske stoffer som for eks. veldig kompakt mikrofleece, Goretex og lignende.Hvis du skulle oppleve hoppesting i slike stoffer løser en mikrotekstilnål for oftest problemet. Denne nålen er helt uegnet for strikkete stoffer, fordi nålespissen nærmest er utformet som en liten kniv. Dermed kan fibrene i strikkete stoffer bli skadet og stoffet vil rakne langs sømmene.


System
Nåletype
Lengde til øyet
Bredden til øyet
Spor bak nålen
Nålespiss
Annet
130/705 H-M
Microtex
vanlig
vanlig
ett spor
spiss
Nålen har en tynn og skarp spiss




Tykkelsen på nålen

Så langt har jeg kun skrevet om nåletyper, men nålens tykkelse er vel så viktig. Tykkelsen betegnes med et tall nederst på nålepakken, og det finnes alt fra 60-130.  På overlock- og coversømmaskiner bruker man nåler med en tykkelse fra 65-90.  Personlig mener jeg at det passer best med en nål med tykkelse 80 til vevde stoffer, og 70-80 til strikkete stoffer. Merkelig nok selger mange forhandlere først og fremst overlocknåler med tykkelsen 90. Men dette er en nåletykkelse som gjør at nålen sliter med å komme gjennom mange stoffer. I tillegg kan tykke nåler skade strikkete elastiske stoffer, slik at stoffet rakner langs sømmene, selv om man i utgangspunktet har brukt riktig nåletype.


CF og titan

En del nåler kan også ha betegnelsen CF. Det betyr at nålen er forkrommet. Det finnes også nåler som har et lag titan ytterst. Ifølge produsentene er disse nålene sterkere og sklir bedre gjennom stoffene. Selv har jeg ikke merket noe forskjell, men det kan tenkes at maskiner som er litt «kresne» syr et lite hakk bedre med forkrommete nåler enn med vanlige nåler. Når det gjelder nålene med titanbelegg har jeg ennå til gode å finne noen som synes det var verdt å betale ekstra for nålene.



Hva nå?

Er du fortsatt usikker hva du skal bruke? De forskjellige maskinprodusentene anbefaler vanligvis en nåletype, og det er et godt utgangspunkt. Men du må sjekke om denne nåletypen er egnet for de stoffene som du syr i, hvis ikke, bør du bytte nål.

Opplever du hoppesting kan dette skyldes forskjellige ting, og ikke så rent sjeldent kan det være en kombinasjon av årsaker:
  • Først og fremst må sømmen være riktig innstilt. Mange syr med alt for korte sting både på overlock-  og coversømmaskiner, og det kan være en årsak for hoppesting. Sjekk også om fottrykket og differensialtransporten er innstilt riktig. Vet du ikke hvor stinglengde, fottrykk og differensialtransport innstilles på din maskin, bør du ta en titt i bruksanvisningen.
  • Både overlock- og coversømmaskiner liker ikke at stoffet mates ujevnt eller at stoffet holdes igjen. La maskinen dra stoffet inn uten motstand. Det hjelper også å sy jevnt, og de fleste maskiner syr penere når man syr litt fort, enn når man syr veldig langsomt.
  • Er nålen festet riktig? Pass på at nålen er dyttet helt opp og festet godt. På overlockmaskiner skal ikke nålespissene stå på samme høyde.
  • Feil type nål er en vanlig årsak for hoppesting, og det har jeg skrevet mer om litt lengre opp. Og så er det også slik at en skadet eller sløv nål også kan føre til hoppesting. Hvis du er usikker om nålen er feil for stoffet, eller om hoppestingene skyldes en skadet/sløv nål, kan du sy noen prøvesømmer på forskjellige typer stoff. Hvis du har hoppesting på alle stoffer er nålen skadet/sløv. Hvis du opplever hoppesting kun på noen av stoffene er det nåletypen som er feil.
Uff! 

Lære mer?

Hvis du har lyst å lære mer om hvordan man syr med overlockmaskin kan jeg anbefale vårt nettbaserte overlockkurs. Her får du mange tips som du ikke finner i bruksanvisninger.  Ting forklares skritt for skritt med både tekster og små filmer.

Vi gjennomfører også overlockkurs og coversømkurs i Vestfossen. Tidlig på våren kommer det også et nettbasert kurs om bruk av coversømmaskiner. Mer informasjon om våre kurs finner du på www.sykurs.no.